Fremtidens kjente og ukjente trusler - En analyse av PSTs åpne trusselvurderinger fra 2010 til 2022

Abstract

Sikkerhetstankegangen og ønske om å håndtere risiko blir stadig mer fremtredende i dagens samfunn, dette bygger blant annet på den økende usikkerhet. Dette har resultert i at politivirksomheten i større grad arbeider med å forebygge og forhindre at straffbare forhold inntreffer. Som en del av dette arbeidet utarbeider sikkerhets- og politimyndigheter i Norge ulike risiko- og trusselvurderinger for å beskrive trusselbilde. Dette som en del av samfunnskommunikasjonen fra de ulike myndighetene, som et forebyggende aspekt. Risiko- og trusselvurderinger er aldri helt nøytrale, og er derfor noe styrt av avsenders verdier, og kan delvis anses å være sosialt konstruerte. Formålet med denne oppgaven er å gi en detaljert beskrivelse av PSTs trusselvurderinger fra 2010 til og med 2022, samt å undersøke hvordan trusselvurderingene kan forstås gjennom risikokommunikasjonsteorien. I diskusjonen har det blitt redegjort for hvordan PST beskriver trusselen fra de ulike ekstremistiske gruppene i Norge, med hoved vekt på ekstrem islamisme versus høyreekstremisme. For å besvare oppgavens forskningsspørsmål har fremgangsmåten vært kvalitativ dokumentanalyse. Oppgavens funn har blitt presentert gjennom en deskriptiv analyse, samt en diskusjon i tråd med det teoretiske rammeverket. Funnene viser at det foreligger en rekke endringer både strukturelle og innholdsmessige i trusselvurderingene til PST, samt er det visse deler av trusselbilde som ikke forandrer seg gjennom de tretten trusselvurderingene. Eksempelvis foreligger det ingen endringer i trusselen mot myndighetspersoner. Den største strukturelle endringen bygger på at delen spredning av masseødeleggelsesvåpen ikke lenger er en del av PSTs åpne nasjonale trusselvurdering. PST beskriver trusselen fra ekstrem islamisme og høyreekstreme noe forskjellig, spesielt i de første årene av perioden denne oppgaven retter seg mot. En sentral del ved risikokommunikasjon er at det foreligger tillit mellom avsender og mottaker. PST som sikkerhetsmyndighet har en høy tillit hos den norske befolkningen, men som det blir diskutert foreligger det visse situasjoner som kan utfordre denne tilliten.