Samspill, styring og straffesaksarbeid: En kvalitativ studie av politijuristers opplevelser av påtale- og etterforskningsarbeid i politiet

Abstract

Den norske modellen for organisering av politi og påtalemyndighet har hyppig blitt debattert i den tilbakevendende «skilledebatten». Organiseringen av det laveste nivået av påtalemyndigheten i politiet skiller seg ut internasjonalt, hvor Danmark er det eneste vestlige landet som praktiserer en tilnærmet lik ordning som Norge. Til tross for dette, finnes det bortimot ingen empirisk kunnskap om hvordan denne organiseringen oppleves, eller hvilke praktiske effekter den genererer. I dette forskningsprosjektet utforskes den integrerte påtalemyndigheten med utgangspunkt i den aktør som kan tenkes å utgjøre bindeleddet i selve organiseringen: politijuristen. Med fokus på kontroll og samhandling har oppgaven et formål om å belyse hvordan politijuristene opplever å ivareta politiets påtale- og etterforskningsfunksjon under den rådende organisasjonsstrukturen. Med formål om å belyse dette, utforsker oppgaven to sentrale yrkesrelasjoner i politijuristenes arbeidshverdag: samspillet med politifaglige etterforskere og samspillet med overordnede myndigheter. Forskningsprosjektet utgår fra et kvalitativt datamateriale som har blitt samlet inn gjennom intervjuer med seks politijurister som jobber i samme politidistrikt. For å komplettere og sette datamaterialet i en sammenheng, har sentrale styringsdokumenter fungert som tilleggsdata. Analysetilnærmingen er inspirert av utforskningsmetodologien institusjonell etnografi, og har vært sentrert rundt å undersøke hva politijuristenes erfaringer kan lære oss om organisasjonsstrukturen og -kulturen i den integrerte påtalemyndigheten. Politijuristenes fortellinger og erfaringer blir analysert i lys av kunnskapen som foreligger om den strukturelle organiseringen. For å fordype analysen benyttes organisasjonsteoretiske og profesjonsteoretiske perspektiver, samt kulturelle og relasjonelle perspektiver. Funnene tyder på at politijuristenes samspill med de politifaglige etterforskerne fungerer godt, og preges av gjensidighet og kompetanseflyt. Deres samspill kan sammenlignes med et «community of practice» hvor det foregår kollektive prosesser av læring, identitetsdanning og rolleforhandling. Funnene indikerer at den formelle strukturen for rolleforståelse og beslutningsmyndighet er betinget av de kollektive prosessene som skjer i etterforskningsteamet. Dette innebærer blant annet at tillit i høy grad er erfaringsbasert og bygges over tid. Dermed kan politijuristene oppleve utfordringer knyttet til deres lederposisjon når de er nyansatte, og oppleve dilemmaer knyttet til autoritet og ydmykhet. Et annet dilemma som fremkommer i samspillet med de politifaglige etterforskerne, gjelder nærhet og avstand. Nærhet og tett samarbeid betraktes som sentrale faktorer for kompetanseflyt, tillit og fremdrift. Samtidig betraktes distanse som viktig for å opprettholde kontrollfunksjon. I henhold til dette dilemma, så fremstår imidlertid den nye arbeidsmetodikken som å fungere som en ny form for profesjonskontroll som minimerer de negative konsekvensene ved en sammensveiset etterforskningskultur. Funnene tyder på at konfliktlinjene i politijuristens arbeidshverdag er tettere knyttet opp mot kontrollen og styringslinjene fra overordnede myndigheter, enn samhandlingen med de politifaglige etterforskerne. Den todelte styringen og forekomsten av flere styringslogikker synes å skape paradokser og dilemmaer i politijuristens arbeidshverdag knyttet til kryssende forventninger og en diskrepans mellom mål og midler. Politijuristene opplever at ressursmangelen til høy grad preger deres arbeidshverdag og vektlegger betydningen av å skille påtale og politi budsjettmessig. Samlet sett, tyder funnene på at politijuristene opplever styringen som «fjernstyring» hvor mye ansvar overlates til den enkelte og politijuristen må utøve en selvregulerende form for kontroll for å ikke havne i personlig straffeansvar. Samtidig, beskriver politijuristene en arbeidssituasjon hvor de har dårlige forutsetninger for å ha kontroll. Kombinasjonen av høye krav og liten kontroll skaper belastninger i arbeidshverdagen for politijuristene.