Kjønn, samliv og norsk pinsekristendom. Samlivskurs som ramme for hverdagens performative rollespill.

Abstract

Denne avhandlingen studerer følgende problemstilling: Hvordan forhandles kjønn og samliv på et samlivskurs i regi av en norsk pinsemenighet? Det teoretiske perspektivet er basert på mikrososiologi og performativ kjønnsteori. Det empiriske materialet ble innhentet ved hjelp av to kvalitative metoder, delvis deltagende observasjon og intervju. Forskning på pinsekristendom og kjønn er preget av det som omtales som ‘det pentekostale kjønnsparadokset’, hvor forskningsfeltet er delt mellom forskere som hevder at pinskristendom sementerer tradisjonelle kjønnsroller, og de som på den andre siden hevder at menn og kvinner blir mer likestilte i hjemmet. Mine funn tyder derimot på at pinsekirkers tilnærming til kjønn og samliv ikke nødvendigvis befinner seg på kun en side av feltet, men snarere består av store individuelle nyanser og åpenhet for ulike måter å ‘gjøre’ kjønn og samliv på. Jeg vil hevde at denne studien viser at viktige forhandlingsprosesser finner sted og at den religiøse rammen, den sekulære rammen og den livssynsåpne rammen har innflytelse på hverandre, selv om det er den heteroseksuelle diskursen som er den mest fremtredende på tvers av rammene.

This thesis studies the following question: How are gender and cohabitation negotiated on a couple course arranged by a Norwegian Pentecostal church? The theoretical scope of the thesis is based on microsoiology and performative gender theory. The material was obtained using two qualitative research methods, both interview and partly participant observation. Research on Pentecostal Christianity and gender is characterized by what is referred to as the 'Pentecostal gender paradox', where the field of research is divided between researchers who claim that Pentecostal Christianity cements traditional gender roles, and those who claim that men and women become more equal in the domestic area. My findings, on the other hand, indicate that Pentecostal churches' approach to gender and cohabitation is not necessarily on one side of the field, but rather consists of large individual nuances and openness to different ways of 'doing' gender and cohabitation. I would argue that this study shows that important negotiation processes take place and that the religious frame, the secular frame and the frame of openness to the practice of diverse life stances, influence each other, even if it is the heterosexual discourse that is the most prominent across the frames.