| dc.description.abstract | I oktober 2021 undersøkte Kulturhistorisk museum en lokalitet langs Rv9 på strekket Rotemo-Lunden nord i Valle kommune i Agder fylke. I forkant av undersøkelsen var det registrert et bosetnings- og aktivitetsområde (id 262823), og dyrkingsspor (id 262901) på plassen. Lokalitetene lå delvis på et gjengrodd innmarksområde og på en campingplass, rett overfor gårdstunet på Lunden, på vestsiden av Rv9. Bosetnings- og aktivitetsområde, id 262823, lå på ryddet moreneundergrunn, i en slakt hellende (sørøstvendt) ryddet flate ned mot elven Otra. Undergrunnen besto av oransje grusholdig sand iblandet mye stein i alle størrelser med partier av mer siltholdig sand. Lokaliteten hadde ingen topografiske avgrensninger, men var definert av tiltaksområdet i øst og vest. I nord og sør ble den avgrenset av mangel på strukturer. Id 262901 lå på vannavsatt sand over moreneundergrunn i en slak naturlig helling fra Rv9 i øst, mot elven Otra i vest. Id 262823 ble undersøkt ved maskinell flateavdekking, og id 262901 ved anleggelse av en sjakt tvers over lokalitetsavgrensningen. Totalt ble det avtorvet 730,3 m2. Strukturer og lag ble undersøkt manuelt. Basert på radiologiske dateringer er det påvist at det har vært aktivitet på plassen fra yngre romertid, med tre hovedaktivitetsfaser: en i eldre jernalder, ca. 200-550 e.Kr. (fase 1), en i sen merovingertid–vikingtid ca. 700-1040 e.Kr. (fase 2), med hovedtyngde i vikingtid, og til sist en i middelalder ca. 1050-1300 e.Kr (fase 3). Hovedfunnene på Lunden besto av spor etter to hus, nedgravninger som kunne knyttes til ulike typer produksjon som omfatter varme, et avfallslag samt to dyrkningslag. Aktiviteten i fase 1 kunne hovedsakelig knyttes til dyrkning syd på lokaliteten, men også til produksjon i form av røsting av malm. Sporene etter to bygninger, samt et dyrkningslag nord på lokaliteten, er datert til vikingtid, altså fase 2. Nedgravninger samt avfallslag med kull og noe slagg er spor etter jernframstilling og smedarbeid i fase 3, selv om ikke selve ovnen eller essen ble gjenfunnet. Det er få arkeologiske spor etter sen middelalder. Vedartsbestemmelsene viste at bjørk og furu hovedsakelig ble benyttet, og pollenanalysene indikerte at bjørka var lokal, mens furuen muligvis ble hentet dit. Det var svært få makrofossiler i makroprøvene, og disse besto hovedsakelig av trekull. Det ble gjort funn av bygg, men ikke pollen fra kornplanter. Det ble også påvist frø fra roser og nelliker, urte-, beitemark- og engplanter. De metallurgiske og mikromorfologiske prøvene bekreftet antakelsen om at både fremstilling og videre bearbeiding av jern har foregått på plassen.
Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden. | en_US |