| dc.description.abstract | Ved Rikshospitalets gastromedisinske laboratorium anlegges det perkutan gastrostomi hos pasienter som henvises fra andre avdelinger ved sykehuset. Alle pasienter som gjennomgår inngrepet, skal etter prosedyren motta preoperativ antibiotikaprofylakse. Vårt forbedringsprosjekt omhandler revisjon av en eksisterende preoperativ sjekkliste som brukes i forbindelse med alle endoskopiske undersøkelser ved avdelingen, med formål om å øke andelen pasienter over 18 år som mottar behandling i tråd med prosedyrebeskrivelse. I forbindelse med oppgaven har vi gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for bruk av preoperativ antibiotikaprofylakse ved anleggelse av perkutan gastrostomi, samt bruk av sjekklister som verktøy for å øke pasientsikkerhet. Kunnskapsgrunnlaget som refereres til i oppgaven vår viser at preoperativ antibiotikaprofylakse er gunstig for pasienter som skal motta perkutan gastrostomi, og at det er en generell oppfatning av at bruken av sjekklister er med på å bidra til en sunn sikkerhetskultur som kommer pasientene til gode. I perioden fra desember 2021 til september 2022 ble det utført perkutan gastrostomi hos 20 pasienter over 18 år ved gastromedisinsk laboratorium. Hos 13 av disse ble det gitt preoperativ antibiotika, tilsvarende 65% av pasientene. Vi ønsker å øke andelen ved å legge til et punkt for profylaktisk antibiotika i den eksisterende sjekklisten, inkludere informasjon om perkutan gastrostomi i sjekklisten med link til dokument-ID i eHåndboken, samtidig som sjekklisten også gjøres tilgjengelig i eHåndboken. For å kontrollere effekt av tiltakene foreslår vi at det opprettes en prosjektgruppe bestående av ansatte fra seksjon for gastromedisin, hvor det følges en arbeidsmetodikk basert på PDSA-sirkelen. Endring i andel pasienter som har mottatt profylaktisk antibiotika i tråd med retningslinjene kan brukes som prosessindikator for å måle effekt av ovennevnte tiltak, for eksempel kan dette være at 90% av de aktuelle pasientene skal motta preoperativ antibiotika. Ettersom pasientgruppen er liten, anbefaler vi videre at effekt av tiltakene vurderes etter en periode på 12 måneder. Indikatoren kan måles ved å gjøre en manuell gjennomgang av de aktuelle pasientjournalene. De foreslåtte tiltakene fremstår lite ressurskrevende og enkle å gjennomføre. Ettersom gastromedisinsk laboratorium har vært pådrivere for prosjektet, og i tillegg har kommet med egne innspill til forbedring, forventer vi lite motstand fra mikrosystemet ved implementering av de foreslåtte endringene. Basert på kunnskapsgrunnlaget og informasjon fra Rikshospitalet, konkluderer vi med at prosjektet bør gjennomføres. | nob |