Pasientportaler i Norge : en studie av brukernes involvering og påvirkning av innhold og funksjonalitet.

Abstract

Flere helseforetak er i gang med, eller har utviklet systemer som gir brukere av foretakene tilgang til ulike elektroniske tjenester. Hva disse portalene tilbyr av innhold og funksjonalitet varier i form av hvilke tjenester som tilgjengeliggjøres og hvilken grad av sensitiv informasjon brukerne får tilgang til. Det er også variasjoner i form av hvor vidt systemene er skreddersydd for det enkelte foretak, eller om de utvikles med tanke på samhandling med andre systemer. Denne oppgaven tar for seg de ulike visjonene som ligger bak de forskjellige portalene, og hva slags mål disse skal oppfylle. Dette beskrives med en gjennomgang av innholdet og bruksmønstrene som blir designet inn i løsningene. Videre drøftes ulike former for medvirking fra portalenes sluttbrukere, ved å se på hvordan dette gjennomføres og i hvilken grad disse brukerne involveres i utviklingsarbeidet. Det siste aspektet som ligger til grunn for denne oppaven, er hvorledes portalene påvirkes av hvem som er initiativ og beslutningstakere for prosjektene. Som en bakgrunn for utvikling av pasientportaler, drøftes teoretiske elementer som omhandler metoder og verktøy for brukermedvirkning, og prototyping, generelle tradisjoner for systemutvikling og betraktninger omkring e-Government og elektronisk tilgang til offentlige tjenester. Denne teorien benyttes for å drøfte de generelle empiriske funnene fra pasientportalene. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskjellige Norske pasientportaler. Funnene viser at det er store forskjeller i årsakene til at disse blir utviklet, og hvilket innhold de tilbyr. Graden av brukermedvirkning er også varierende i de tre casene. Utvikling av denne typen løsninger er relativt nytt i Norge, og det eksisterer derfor få erfaringer fra tidligere arbeid. Det er derfor en utfordring å finne passende modeller og rammer for involvering av sluttbrukere i disse prosjektene. Oppgaven viser også at de ferdige løsningen preges etter hvem som er initiativ og beslutningstagere i prosjektene. De portalene som har hatt en høy grad av brukerstyring og medvirkning, har tilsynelatende bredere funksjonalitet og tilbyr tilgang til mer sensitivt materiale enn de andre.