| dc.description.abstract | I perioden 21.9.–20.11.2020 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av deler av lokalitetene id 231680 og 247508 på gårdene Huseby og Ålgård i Lillestrøm kommune, Viken. Utgravningen ble gjennomført i forbindelse med realisering av detaljregulering av konsentrert boligbebyggelse sørøst for eksisterende tettbebyggelse på Lørenfallet, samt ny undergang under fv. 171 med tilhørende gang- og sykkelvei. Huseby og Ålgård ligger ved Husebyjordet i den nordre enden av Sørumsletta, i et flatt kulturlandskap med gårder, dyrket mark og skogsområder. Deler av planområdet lå inntil rasgropa til det store leirraset Lørenfallet, som gikk sommeren 1794. Resultatene fra undersøkelsen viser at det har vært en flerfaset boplass med flere treskipete og et toskipet langhus, kokegropaktivitet og en fotgrøft innenfor utgravningsområdet. Aktiviteten på lokalitetene er datert til førromersk jernalder–vikingtid, med en hovedaktivitetsfase i førromersk jernalder og romertid, ca. 400 f.Kr.–400 e.Kr. Under utgravningen ble det maskinelt flateavdekket 3441 m2 innenfor de to lokalitetene. Til sammen ble det påvist 1410 strukturer, hvorav 1275 stolpehull og stolpeavtrykk, 65 groper, 50 kokegroper, ildsteder og kullflekker, åtte kulturavsatte lag, fire veggrøfter, fire ildsteder, tre grøfter, én ovn og én fotgrøft. Det er utskilt 27 huskonstruksjoner, hvorav 25 treskipete (hus 1–9, 11–23 og 26–28), en mulig toskipet bygning (hus 24) og en bygning med ukjent konstruksjon (hus 25). Det ble også påvist tre stolperekker som kan representere gjerder eller vegger tilhørende uoppdagete huskonstruksjoner (stolperekke 50–52). Basert på radiologiske dateringer er det påvist at det har vært aktivitet på lokaliteten fra førromersk jernalder til slutten av yngre jernalder, med to bosetningsfaser: en i førromersk jernalder– romertid og trolig også folkevandringstid, ca. 400 f.Kr.–400/550 e.Kr., fase 1, og en i merovingertid–vikingtid, ca. 700–1000 e.Kr., fase 2. Totalt 26 bygninger og et stort antall kokegroper tilhører fase 1, og flertallet av de påviste gropene skal trolig også tidfestes til denne perioden. Aktiviteten i fase 1A, ca. 400–1 f.Kr., karakteriseres av en intensiv, flerfaset bosetning i to deler av id 231680, deriblant en serie med inntil sju etterfølgende bygninger med tilnærmet lik orientering og plassering (hus 3–6, 14–15 og 27). I løpet av fase 1B, ca. 1–400 e.Kr., flytter bosetningsaktiviteten seg mot nordøst til id 247508. Radiologiske dateringer fra fem kokegroper og tre stolpehull viser til aktivitet på id 247508 i fase 1C, ca. 400–550 e.Kr. Det er imidlertid ikke påvist bygninger som kan settes i sammenheng med aktiviteten i fase 1C innenfor undersøkelsesområdet. Én bygning er datert til den andre bosetningsfasen i yngre jernalder, men en fotgrøft som kan ha tilhørt en slettet gravhaug, trolig ble anlagt i denne perioden. Bosetningsaktiviteten ser ut til å opphøre ved overgangen til middelalder, omkring 1000 e.Kr. Det er utført detaljert vedartsbestemmelse av 104 kullprøver ved Moesgård i Århus, arkeobotanisk analyse av 27 makrofossilprøver ved Arkeologerna i Stockholm, og 124 radiologiske dateringer på trekull og makrofossiler ved Ångströmlaboratoriet ved Uppsala universitet. Vedartsbestemmelsene viser til en variert og målrettet bruk av ulike treslag til ulike formål: I makrofossilprøver fra en av de treskipete bygningene ble funnet korn av bygg, hvete og havre, og det ble også påvist mindre mengder frø fra ugress-, beitemark- og engplanter.
Prosjektleder: Kathrine Stene. | en_US |