| dc.description.abstract | Denne oppgaven har undersøkt hvordan et utvalg lærere i LISSI-prosjektet bruker metaforer i naturfagundervisning på ungdomstrinnet for å forklare naturfaglige begreper. Bruk av metaforer i naturfagundervisning er ikke kun «kjekt å ha», men et helt vesentlig verktøy fordi metaforer underbygger vår tenkning og forståelse av abstrakte naturfaglige begreper. Til tross for at det finnes tidligere studier som har undersøkt bruk av metaforer blant elever i naturfagundervisning, er det fortsatt behov for mer klasseromforskning rettet mot læreres bruk og anvendelse av metaforer. Denne oppgaven har undersøkt hvilke metaforer som brukes av norske naturfaglærere, hvilke grep gjør disse når de bruker metaforer og hvordan grepene kan påvirke deres undervisning. Studien har en kvalitativ tilnærming og har benyttet videodatamateriale fra LISSI (Linking Instruction in Science and Student Impact)-prosjektet. Undervisning fra seks naturfaglærere på ungdomstrinnet har blitt observert, og analysert med en systematisk metaforanalyse og en multimodal analyse. Analysene muliggjør et innblikk i lærernes vitenskapelige og pedagogiske diskurs. Funnene viser at lærerne uttrykker metaforer gjennom språk og kroppsspråk. Den siste kombineres med ulike modaliteter som gester, tegning på tavle, molekylbyggesett og henvisning til et rollespill. Måten lærerne bruker eller presenterer metaforene på kan påvirke undervisning. Et av grepene som kan støtte læring er når lærerne knytter nye naturfaglige begreper til elevenes tidligere erfaringer som er hovdesaklig kroppslig situerte. Det vil si at disse erfaringene oppstår fra et samspill mellom kroppen vår og den materielle og sosiokulturelle verden. Eksplisitt kobling av disse kroppslig situerte erfaringene med det abstrakte naturfaglige begrepet og ytterligere forklaring av metaforen kan også støtte læring. To andre grep kan både være en støtte eller et hinder for læring. Når metaforen knyttes til en erfaring som er kulturelt betinget, kan metaforen støtte læring når alle elevene deler den samme kulturen, eller den kan være et hinder når ikke alle kjenner seg igjen i den. I kjemifag er det mer vanlig å tilføre menneskelig egenskaper til naturfaglige begreper som atomer og elektroner. Metaforene forankret i menneskelige egenskaper kan være en støtte når de gjøre det lettere å relatere seg til fagstoffet, men de kan være et hinder hvis elevene oppfatter metaforene for bokstavelig. Analysen bidrar til økt forståelse om hvorfor bruken av metaforer er viktig og nødvendig i naturfag. | nob |