| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn Folkehelseloven (2011) pålegger offentlige institusjoner å fremme helse og trivsel, samt forebygge for psykiske lidelser. Herunder faller norske skoler. Skolens ansvar for å forebygge for psykososiale vansker blir også belyst som viktig av teoretikere, da denne arenaen er et av stedene barn vil tilbringe mest tid i løpet av oppveksten (Befring, 2019). Ved innførelsen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring har dette mandatet til å drive universell forebygging blitt tydeligere. Universell forebygging i en psykososial sammenheng på skolen handler om å fremme beskyttende faktorer for hele elevgruppen (Befring, 2019), og kan også sees i sammenheng med ordinær undervisning, noe denne studien handler om. Lesning av litteratur har i tusenvis av år blitt tilknyttet helsefremmende effekter. Eksempelvis var ordene sjelens medisinkiste innrisset over bibliotekene fra oldtidens Egypt (Davis, 2009). De siste tiårene har litteraturens nytteverdi igjen fått økt oppmerksomhet, både teoretisk og empirisk. Teoretikere innen feltet litteratur påberoper at lesning blant annet kan fremme empati, mentaliseringsevne og følelsesbevissthet (Nussbaum, 2016; Zunshine, 2006). Disse aspektene blir også omtalt som viktige når det gjelder implementering av folkehelse og livsmestringstemaet (Sælebakke, 2018). Videre er dette gjennom et spesialpedagogisk perspektiv viktige beskyttende faktorer når det kommer til forebygging av psykososiale vansker (Befring & Uthus, 2019). Problemstilling På bakgrunn av den teoretiske sammenhengen mellom lesning og arbeid med litteratur og folkehelse og livsmestring er studiens problemstilling som følger; Hva mener lærere og lærerutdannere om litteraturens rolle i FoL-temaet, og hvilken betydning har temaet for deres oppfattelse av hvordan litteraturarbeid kan gjennomføres? Metode Oppgaven springer ut av en hermeneutisk tilnærming, hvor innsikt i lærere og lærerutdannere sine forståelseshorisonter ble søkt gjennom bruk av semistrukturerte intervjuer. To lærerutdannere og fire lærere ble i denne sammenheng intervjuet. Datagrunnlaget ble videre analysert ut ifra Tjora (2021) sin stegvise deduktive induktive modell. Resultater og konklusjoner Studiens funn viser at informantene ser litteraturens rolle i et FoL-perspektiv særlig knyttet til temaer som underbygges av eksisterende forskning og teori, herunder; empati, perspektivberikelse, mentalisering, identitet, kritisk literacy og språkmakt. Imidlertid var lærerutdannerne mer skeptiske enn lærerne til å bruke litteraturarbeid for å fremme FoL-temaet, grunnet en bekymring om at temaet skal redusere litteraturens iboende og allerede eksisterende mulighet til å fremme ferdigheter særlig ved livsmestring. Videre er et hovedfunn, og i kontrast med lærerutdannernes bekymringer, at lærerne i forskjellige grader finner implementeringen av FoL-temaet som bevisstgjørende eller åpnende når det gjelder litteraturarbeid i klasserommet. I denne sammenheng var det særlig temaet identitet som ga grunnlag for denne oppfattelsen. På bakgrunn av funnene knyttet til lærernes oppfatninger ble en modell for å visualisere sammenhengen mellom FoL og litteraturarbeid konstruert. Modellen søker å visualisere hvordan folkehelse og livsmestring inviterer til nytenkning når det gjelder litteraturdidaktikken, og andre veien, hva lærerne tenker lesning og arbeid med litteratur kan tilby når det gjelder temaet. Videre, og grunnet funnet om at lærerne fant FoL bevisstgjørende eller åpnende for hvordan litteraturarbeid kan gjennomføres, ble Shared Reading som en metode tilpasset klasserommet drøftet. Diskusjonen er bygget på muligheter og utfordringer ved litteraturarbeid i et FoL-perspektiv som fremmet av informantene i gjeldende studie, samt annen relevant teori og forskning. Konklusjonen for gjeldende studie er at informantene ser på FoL og litteraturarbeid som gjensidig påvirkende. Imidlertid har lærerne et positivt fortegn til denne oppfattelsen, mens lærerutdannerne er bekymret for hvordan FoL-teamet kan tolkes til å innvirke gjennomføringen av litteraturarbeid på. Å tilpasse Shared Reading til en skolekontekst kan muligens i denne sammenhengen imøtekomme mulighetene og nytenkningen lærerne opplever, samt bevare litteraturarbeidets iboende mulighet som lærerutdannerne er opptatt av. | nob |