Ytringsfrihetens plass i samfunnsfagundervisningen: En didaktisk analyse

Abstract

Hovedmålet med denne oppgaven har vært å få innsikt i hvilken plass tematikken ytringsfrihet har i samfunnsfagundervisningen i videregående skole sett fra et lærerperspektiv. Problemstillingen har vært: Hva forteller et utvalg samfunnsfaglærere i videregående skole om hvilken plass tematikken ytringsfrihet har i undervisningen deres? Oppgaven bygger på teoretiske bidrag fra blant annet Kierulf (2021), Børhaug (2005), Hunnes (2015), Stray (2012) og Iversen (2016; 2019). I dette ligger det at tematikken ytringsfrihet kan forstås som verdi, holdning og handling. Videre kan den undervises både om, for og gjennom. I tillegg kan den begrunnes gjennom blant annet et politisk styringsperspektiv, et nytteperspektiv og et danningsperspektiv. Jeg benyttet et kvalitativt forskningsdesign, med bruk av semistrukturerte dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Sju samfunnsfaglærere fra forskjellige videregående skoler, som underviser i fellesfaget Samfunnskunnskap vg1/vg2 og programfaget Politikk og menneskerettigheter vg2/vg3, eller ett av disse fagene i kombinasjon med andre fag, er informantene i denne studien. Analysen peker i retning av tre hovedfunn. For det første at lærerne i denne studien forteller at tematikken ytringsfrihet er noe som undervises gjennomgående i deres undervisning i samfunnsfag. Særlig får tematikken ytringsfrihet sin pass i forbindelse med menneskerettighetsundervisning og demokrati. Det andre hovedfunnet er at det i mine data er indikasjoner på at lærerne i dette utvalget, forteller at de i mindre grad legger vekt på ytringsfrihetens tre begrunnelser slik de kommer frem i Grunnlovens § 100 i sin undervisning. Derimot peker mine data i retning av at det legges mer vekt på den negative frihetsforståelsen av ytringsfriheten. Her er det store muligheter for samfunnsfaglærere å jobbe eksplisitt med ytringsfrihetens begrunnelser, blant annet for å realisere fagets verdigrunnlag og kompetansemålene i læreplanen. For det tredje at et trygt klasse- og læringsmiljø samt en stor aksept for å ytre ulike meninger, er det som konstituerer en god ytringskultur i klasserommet. Det er min analyse av informantenes fortellinger som kommer til uttrykk her. Studien kan ha analytisk overføringsverdi, og kan bidra til refleksjon og utvikling for andre lærere og lektorstudenters praksis.

The main goal of this thesis has been to gain insight into the place of freedom of expression in the social studies teaching in upper secondary school from a teacher's perspective. The thesis is based on theoretical contributions from, among others, Kierulf (2021), Børhaug (2005), Hunnes (2015), Stray (2012) and Iversen (2016; 2019). In this lies the fact that the theme of freedom of expression can be understood as value, attitude, and action. Secondly, it can be taught through the dimensions of ‘about’, ‘for’ and ‘through’. Thirdly, it can be justified through, among other things, a political management perspective, a utility perspective, and a formation perspective. I used a qualitative research design, using semi-structured in-depth interviews. Seven social studies teachers from different upper secondary schools, who teach the subject of Social Studies vg1/vg2 and the subject of Politics and Human Rights vg2/vg3, or one of these subjects in combination with other subjects, are the informants in this study. The analysis points in the direction of three main findings. Firstly, that freedom of expression is something taught as a recurring theme in social studies. Freedom of expression gets its place particular in connection with human rights education and democracy. Secondly, there are indications in my data that the three reasons for freedom of expression as they appear in section 100 of the Norwegian Constitution are only to a limited extent emphasized in the teaching according to the teachers. Here in lies an opportunity for social studies teachers to work more explicitly with the reasons for freedom of expression, among other things for realizing the subject's values and the competence goals in the curriculum. Thirdly, that a safe classroom and learning environment as well as a great acceptance for expressing different opinions, is what constitutes a good culture of expression in the classroom. It is my analysis of the informants' stories that is expressed here. The study can be generalized analytically. This means that it can serve as a starting point for reflection and a development tool for other teachers and teacher students' practice.