| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg ulike sluttscener av Henrik Ibsens Et dukkehjem. Med utgangspunkt i en hypotese om at sluttscenen der Nora forlater mann og barn er det viktigste med hele stykket, har jeg analysert to tyske filmadaptasjoner som har endret sluttscenen på ulike måter. Jeg har valgt tyske filmadaptasjoner, blant annet på grunn av at Ibsen selv skrev om sluttscenen på Et dukkehjem til det tyske publikum. Dette kan anses som et startskudd for alternative avslutninger på stykket i Tyskland. Filmadaptasjonene jeg ser nærmere på er Harald Brauns Nora og Rainer Werner Fassbinders Nora Helmer. De er ulike både i kontekst og i måten de har adaptert Et dukkehjem, og spesielt transformert sluttscenen på. For å komme nærmere et svar på problemstillingen om sluttscenens betydning for forståelsen av historien i Ibsens stykke om hovedkarakteren Nora, har jeg gjort kvalitative analyser ved å nærlese Et dukkehjem, Nora og Nora Helmer. Med utgangspunkt i genreteori om dramagenren, filmteori og adaptasjonsteori, har jeg analysert hvordan kjernefunksjonene i stykket er adaptert gjennom transposisjon, transformasjon og transkulturasjon, til kjernescenene i filmadaptasjonene. Kjernefunksjonene og kjernescenene jeg har sett nærmere på er oppgjørene mellom Nora og mannen, og spesielt sluttscenene. Siden hovedfokuset i denne oppgaven ligger på sluttscenene, har jeg sett det som nødvendig å ta med oppgjørene mellom Nora og mannen. Dette fordi forståelsene av oppgjørene er sentralt for å forstå de ulike variasjonene av sluttscenen. I tillegg til å analysere kjernefunksjonene opp mot kjernescenene, trekker jeg inn den sosiopolitiske konteksten for teaterstykket og filmadaptasjonene. Det bidrar til å gi spørsmålet om hvordan de ulike sluttscenene skal forstås, en bredere forankring. For å kontekstualisere analysene mine, har jeg også undersøkt deler av resepsjonen av stykket og filmene. Her har jeg fokusert på samtidsresepsjonen, men jeg trekker også inn senere resepsjoner og forskningsartikler om de tyske filmadaptasjonene. Grunnen til at jeg ikke bare ser på samtidsresepsjoner, er blant annet på grunn av at denne oppgaven har noen begrensninger, fordi den bygger på tysk materiale som er preget av sensur og vanskelig tilgang. Ved å analysere to tyske filmadaptasjoner av Ibsens berømte stykke, får jeg styrket hypotesen om at sluttscenen i Et dukkehjem er det viktigste med hele stykket. De transformerte kjernescenene i Brauns og Fassbinders filmer, viser på ulike måter at små endringer kan føre til store forskjeller ved fortolkningene. Min masteroppgave tydeliggjør slik jeg vurderer det hvorfor det å endre den endelige sluttscenen, der Nora lukker porten etter seg, påvirker forståelsen av historien om Nora. | nob |