RELIGIONSSKIFTET I ROMERRIKET Kristen identitetsdannelse i urmenigheten og kristendommens spredning

Abstract

Kristendommen oppstod i en verden preget av hellenistisk kultur og religion, en verden styrt av romere i det som er en av historiens største imperier. Denne provinsielle bevegelsen startet som en jødisk sekt, men utviklet seg til en gresk-romersk kult; en av flere i samtiden. Til forskjell fra andre religiøse praksiser ble den, på noen få århundrer, stående alene igjen som Romerrikets statsbærende religion. Flere historikere har sett på hva det var med akkurat denne spesifikke religiøse praksis og hva dens beskaffenhet hadde å si for dens spredning, fremvekst og endelige posisjon i Romerriket. Det er stor konsensus rundt det at bevegelsen hadde et jødisk teologisk grunnlag og en gresk-romersk sosialstruktur. Det er også flere sosiologiske studier som har forsøkt å forklare denne religiøse bevegelsens evne til å kristne Romerriket og med det, den vestlige verden. Denne oppgaven ser nærmere på urkristendommens rituelle aspekter. Hvordan de brukte eksisterende ritualiserte handlinger i omformet eller tilpasset form, for å etablere seg i det som enkelte sosiologer beskriver som det gresk-romerske religiøse marked. Dets sammensetning og dynamikk er da bakteppe for oppgaven, mens bevegelsens jødiske røtter og brytingen med jødedommen er der de første kristnes identitetsdannelse finner sted og blir oppgavens kjerne. Her undersøkes hvordan de definerte seg ulikt fra andre jødiske sekter ved å bruke ritualiserte handlinger og hvordan det kristne budskapet ble spredt gjennom disse, for å forsøke å kaste lys over hva som satte i gang en av historiens viktigste paradigmeskifter