| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar sikte på å undersøke hva som har skjedd med Tove Janssons Mummi-verden i møte med bildeboksjangeren. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en hypotese om at dagens gjendiktninger skiller seg betydelig fra Janssons eget univers. Først og fremst ligger ulikhetene i at den rike underteksten og psykologiske dybden Jansson var kjent for forsvinner i omgjøringen til en mindre krevende tekst for en ny målgruppe. Primærmaterialet mitt består av fire nye bildebøker om mummitrollene fra henholdsvis det britiske forlaget Penguin (Puffin Books) og det svenske Bonnier Carlsen, som alle oppgis å være basert på Janssons egne tekster. Jeg vil ta for meg den første og foreløpig siste boken i hver av de to forlagenes serier: Julen kommer till Mumindalen (2018), Mumintrollet och Havsorkestern (2020), Moomin and the Birthday Button (2010) og Moomin and the Midsummer Mystery (2021). Disse analyserer jeg opp mot kildetekstene, henholdsvis Trollkarlens hatt (1968), Muminpappans memoarer (1969) og novellen «Granen» fra samlingen Det osynliga barnet (1962). Undersøkelsen baseres på to innledende diskusjoner, én metodologisk om begrepene adaptasjon og appropriasjon, og én opphavsrettslig, i tilknytning til gjenbruken av Janssons Mummi-univers. Den adaptasjonsteoretiske, tekstkritiske og -historiske undersøkelsen gir meg til slutt et grunnlag for å foreta en komparativ vurdering av Janssons egne bildebøker opp mot de nye på markedet. | nob |