| dc.description.abstract | Nyere forskning viser at unge har ulike negative klimafølelser. Blant annet bekymring, angst, frykt, sorg, håpløshet og skam. Ulike former for miljøundervisning har de siste årene blitt fornyet, og utdanning løftes frem som en viktig del av løsningen på klimakrisen. Samtidig innebærer miljøundervisning en rekke pedagogiske utfordringer. Dette kan for eksempel være at økt kunnskap om klimaendringene kan forsterke bekymring og andre negative følelser. I tillegg belyser temaet en rekke etiske, moralske og eksistensielle spørsmål, som i seg selv kan fremkalle engstelse og uro. Forsknings viser at lærere også kan kjenne på usikkerhet knyttet til undervisningsoppgaven. Masteroppgaven argumenterer for at temaet klimafølelser fortjener ytterligere oppmerksomhet i en kontekst der det undervises om klimaendringer og bærekraft. Masteroppgavens problemstilling er å undersøke læreres forhold til negative klimafølelser i miljøundervisning, og på hvilken måte dette kan utfordre god veiledning av elevenes følelser – med utgangspunkt i en narrativ litteraturgjennomgang. Med bakgrunn i fem empiriske studier, løftes noen sentrale utfordringer frem. Dette omhandler blant annet en forståelse av klimafølelser som er lite nyansert, der «bekymring» og «håpløshet» for eksempel sidestilles. I tillegg har noen lærere et ubevisst forhold til følelser i miljøundervisning, både når det gjelder egne og elevenes følelser. Det å avvise eller undertrykke egne klimafølelser, fremkommer også som en vanlig mestringsstrategi blant lærere i én studie. Flere lærere opplevde også undervisningsoppgaven som følelsesmessig krevende, og kan forstås som et behov for et emosjonsstøttende nettverk, også for lærere. Masteroppgaven spekulerer i om et ubevisst eller upresist forhold til klimafølelser, og mindre hensiktsmessige måter å mestre de på, kan være en utfordring, både for læringssituasjonen, men også for hvordan elevenes negative klimafølelser anerkjennes, støttes og veiledes. Undervisning om klimaendringer og bærekraft, gir lærere et handlingsrom og gode muligheter for å forstå og støtte elevene følelsesmessig i sin læring. Selvrefleksjon rundt egne metaemosjoner om klimafølelser og hvilke mestringsstrategier følelsene håndteres med anbefales. Gjennom en utstakt forståelse av ulike klimafølelser, og hvordan de kan ramme unge ulikt, kan tilpasset støtte gis. | nob |