Abstract
Meld. St. 21 (2020-2021) ved navnet Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden ble publisert våren 2021. Denne meldingen tok for seg forslag om endringer i dagens videregående opplæring. Tidligere forskning viser at det er forsket mindre på videregående opplæring, og da spesielt det studieforberedende utdanningsløpet, sammenlignet med grunnskolen. Formålet med denne masteroppgaven er å se på politikkutformingen innenfor struktur og innhold på det studieforberedende utdanningsløpet fra et dokumentnært perspektiv. Problemstilling: Hva kjennetegner politikkutformingen i videregående opplæring med vekt på struktur og innhold i det studieforberedende utdanningsløpet? Forskningsspørsmål: Hvilke problemer og løsninger fremmes i de ulike stegene i saksgangen fra NOU til behandling i Stortinget? Saksgangen består av: NOU 2019: 25, Meld. St. 21 (2020-2021), Innst. 585 S (2020-2021) og behandlingen i Stortinget 1. juni. 2021. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er flerstrømsperspektivet fra John. W. Kingdons verk (2014). Teorien tilbyr en måte å forklare politikkutforming på ved å vise til et politisk landskap, bestående av tre hovedstrømmer, problemstrøm, politikkstrøm, og strøm av politiske spill, samt et mulighetsvindu. Det metodiske rammeverket for oppgaven er en dokumentanalyse hentet fra Asdal og Reinertsen (2020). Dokumentene som er analysert i oppgaven er: NOU 2019:25, Meld. St. 21 (2020-2021) og Innst. 585 S (2020-2021). De ulike styringsdokumentene viser til ulike steg i saksgangen fra NOU til behandling i Stortinget. Analysen i oppgaven har tatt for seg en gjennomgang av sakene som har vært innenfor struktur og innhold i videregående opplæring med vekt på det studieforberedende utdanningsløpet. Hovedfunnene som kom frem i oppgaven var at det har skjedd et modifiseringsarbeid i saksgangen som er undersøkt. Utvalget, regjeringen og komitémedlemmene har definert problemer med struktur og innhold på forskjellige måter, samt foreslått ulike løsningsforslag.