| dc.description.abstract | Eksekutive funksjoner og selvregulering er vesentlig for barns læring og skolehverdag, og kan utgjøre store forskjeller for barns utfall senere i livet. Denne oppgaven ønsket å undersøke hvordan man på best mulig måte kan hjelpe barn med eksekutive funksjoner i et tidlig skoleforløp, og mer spesifikt hvilke tiltak forskningen presenterer som effektive, og videre om det er en differensiering i hvilke tiltak som er mest effektiv for ulike populasjoner av barn. Det ble utført et raskt systematisk søk for å samle informasjonen i en hurtigoversikt (rapid review), der datagrunnlaget var seks ulike meta-analyser som bygde på til sammen 199 primærstudier. Resultatene viste mange ulike intervensjoner som effektive for å bedre barns eksekutive funksjoner, blant annet fysisk aktivitet, selvreguleringsstrategier, biofeedback, kognitiv atferdsterapi og natureksponering. Det ble funnet en differensiering i de forskjellige populasjonene, kategorisert som «typisk» eller «atypisk» utvikling, der en atypisk utvikling innebærer et bredt spekter fra barn med en ADHD-diagnose, autismespekterforstyrrelse, føtalt alkoholsyndrom og rapporterte atferdsvansker eller arbeidsminnebegrensing. For barn med en atypisk utvikling ble det funnet at biofeedback, fysisk trening, og å lære selvreguleringsstrategier hadde størst effekt for bedring av eksekutive funksjoner. Et viktig funn var at ikke de samme intervensjonene var like effektive eller nyttige for alle barn, men at barna ser ut til å trenge et mer tilrettelagt tiltak ut fra sitt nevrokognitive utgangspunkt og daglige funksjon. Skolen anses som en god plattform for intervensjonsimplementering, der barna tilbringer mye tid, og lærer har en god mulighet til å nå mange barn konsekvent og over en lenger periode. For å tilrettelegge best mulig for det enkelte barnet vil det kreve en tidlig og grundig kartlegging, og ikke minst et godt samarbeid mellom ulike profesjoner. | nob |