| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan forskning på karaktervurdering og læring blir ivaretatt gjennom gjeldende lovverk og læreplanverk for den norske grunnopplæringen. Med litteraturstudie som metode og empiri bygget på et semi-strukturert litteratursøk og snowballing-metoden, tar studien for seg forskning på karaktervurdering og ytre belønning fra 1970-tallet og frem til i dag. Denne forskningen ses i sammenheng med sentrale momenter ved verdigrunnlaget for skolen, med Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017b), sammen med Forskrift til opplæringslova (2020, §3) og Opplæringslova (1998, §1-1). I lys av det empiriske grunnlaget og de kontekstuelle rammene for opplæringen i Norge, adresseres teoretiske perspektiver og begreper. Her er Bandura (1997) sin teori av ″self-efficacy″, Dweck (2000) sin teori på ″growth mindset″ og tilnærming til motivasjon og prestasjon, sammen med selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (1985; 2008b), sentrale. Videre blir begrepene ‘Vurdering for læring’ og ‘læringsutbytte’ definert og satt i sammenheng med sentrale endringer innenfor grunnopplæringen, rammene for opplæringen og tematikken for studien. Med det som ble beskrevet som en manglende vurderingskultur, resulterende til utilstrekkelig oppfølging av elever og redusering av deres faglige utviklingsmuligheter i St.meld. nr.16 (2006-2007), har man innenfor grunnopplæringen i Norge sett et tydelig behov og en ønsket, politisk intensjon av å styre skolens vurderingspraksis i retning av læringsfremmende vurdering (Engh, 2011; Engh og Gran, 2021; NOU 2015:8). En slik ønsket endring har man blant annet sett gjennom de etterfølgende revideringen av vurderingsforskriften (Forskrift til opplæringslova, 2009, 2020), satsingen på ‘Vurdering for læring’ (Gamlem & Smith, 2013; Utdanningsdirektoratet, 2019) og det nye læreplanverket med Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Samtidig har en slik endret vurderingspraksis vist seg vanskelig å inkorporere, der Sandvik og Buland (2014) forteller om en fragmentert implementering og bevissthet i møtet med et ønsket skiftet mot en læringsfremmende vurdering. Med dette som kontekstuelt bakteppet, har gjeldende studie som formål å skape et forskningsbasert rammeverk på karaktervurderingens innvirkning på læring, for på denne måten bidra til både forskningsfelt og praksisfeltets utøvende vurderingspraksis. I møtet med forskning, lovverk og verdigrunnlaget for skolen trekker studien frem en rekke mekanismer som her skapes ved karaktervurdering og ytre insentiver. Studien argumenterer for at man med karaktervurdering som hemmende på iboende motivasjon, vil kunne undergrave viktige sider ved verdigrunnlaget for skolen, med autonomi, engasjement og vitebegjær, sammen med motivasjon for læring. Videre argumenteres det for at karaktervurdering vil kunne hemme etterlevelsen av skolen som stimulerende av elevens kreative utfoldelse, utforskning, troen på egen mestring og læringsprestasjoner. Med karaktervurderingen som lite informerende, argumenteres det for at en slik vurderingsform i liten grad sikrer vurdering for videre læring og utviklingen elevens metakognitive ferdigheter. Her poengteres det også hvordan etableringen av et inkluderende og støttende læringsmiljø vil kunne møte utfordringer i mekanismer av konkurranse mellom medelever, og hvordan formuleringer innenfor lovverket skaper et konfliktforhold mellom det å legge til rette for læringsfremmende vurdering, og behovet for vurdering og måling av kompetanse og læringsutbytte etter endt opplæring. Studiens implikasjoner, og retning for videre forskning, blir avslutningsvis adressert. | nob |