«Det var liksom viktig for at dem at vi skulle søke, ikke hva og hvordan, men at vi skulle søke» En kvalitativ studie av etterkommere etter innvandrere til Norges erfaringer med MiFA, skolers rådgivning og studievalg

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å få innsikt i hvordan etterkommere av innvandrere opplever rådgivningstilbudet for på videregående skole når de skal søke seg inn til høyere utdanning. Oppgaven skal også gi innsikt i hvordan deltagelse i Mangfold i Fokus i Akademia (MiFA), som er et kurstilbud for å rekruttere minoritetsspråklige elever til høyere utdanning, kan bidra med noe ekstra informasjon enn rådgiverne. Et viktig tema i denne oppgaven er utdanningsvalget, og for å forstå hvordan etterkommere sine samtaler med rådgiverne har vært, vil denne oppgaven også se på hvordan de strukturelle omgivelsene har påvirket prosessen inn til høyere utdanning. Det vil si hvordan klassebakgrunn og foreldrenes utdanning har være påvirkningsfaktorer på utdanningsvalget til etterkommerne. Studien benytter seg kvalitativ metode, der mine funn fra analysen baserer seg datamaterialet som ble samlet inn ved å utføre semi-strukturerte intervju. Utvalget består av seks etterkommere fra seks ulike videregående skoler i Oslo, med ulike etnisiteter og mellom alderen 19 til 25 år. Utvalget ble rekruttert ved å bruke «snowballing». Analysen ble gjennomført ved å bruke tematisk analyse som inspirasjon. Tidligere forskning er presentert i rekkefølgen av de tre hovedtemaene i oppgaven: utdanningsvalg, rådgivning og familiebakgrunn, hvor det er blant annet fokus på hvordan det strukturelle (sosial bakgrunn) og institusjonelle (rådgiveren og MiFA) påvirker aktøren(informantene). Teoretiske rammeverket i oppgaven er utdanningssosiologi, og det er Pierre Bourdieu sin klasseteori og kapitalformer som er grunnmuren i teorien. For å forklare klassesystemet i norsk kontekst har modellen ORDC blitt brukt. Kulturell- og sosial kapital blir redegjort for, for å kunne senere forstå informantenes sosiale bakgrunn. Studiens funn viser at etterkommere benyttet seg av rådgiver fordi de hadde mangel på informasjon når det gjelder søkeprosessen inn til høyere utdanning. Noen informanter var usikre på hvilke muligheter det eksisterer, mens andre ville vite mer om det praktiske rundt søkingen. Mangelen kom av at informantene ikke hadde foreldre eller andre familiemedlemmer med høyere utdanning, de kunne spørre. Et veldig viktig funn med oppgaven var et informantene opplevde mye nedvurderende og demotiverende kommentarer fra rådgiverne sine. De følte seg ikke velkommen hos rådgivere, og at rådgiveren enten anbefalte dem et felt som ikke var i nærheten av informantenes ønsker, eller at de ble anbefalt å ta yrkesretninger og studieretninger med lavt opptakskrav. Det var noen positive erfaringer som ble delt, men informantene hadde mer av de negative opplevelsene å dele. Informantene som også deltok på MiFA, var fornøyd med veilederne der i større grad enn rådgiverne, og mente at de fikk mye informasjon og motivasjon fra veilederne.