| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom elever på mellomtrinnets selvrapporterte psykiske plager og beskyttelses- og risikofaktorer i skolen. Beskyttelses- og risikofaktorene som undersøkes er elevenes selvrapporterte skoletrivsel, skolepress og relasjon til læreren. Sammenlignet med aldersgruppen 10-12 år, har tidligere forskning på feltet i stor grad satt søkelys på særlig eldre aldersgrupper. Dermed kan denne studien bidra til økt kunnskap om elever på mellomtrinnets psykiske plager og sammenhengen med ulike beskyttelses- og risikofaktorer i skolen. Avhandlingen baseres på krysseksjonell data fra spørreundersøkelsene Ungdata Junior fra 2018-2020. Spørreundersøkelsene er gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata spørreundersøkelsene er finansiert over statsbudsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Deltakerne bestod av elever i aldersgruppen 10-12 år fra skoler lokalisert i alle Norges fylker, med unntak av ett (N=44 186). Dataene ble analysert med SPSS 28 og inkluderte deskriptiv statistikk, regresjonsanalyser, to moderasjonsanalyser og en mediasjonsanalyse. Totalt ble syv analyser utført. Alle resultatene fra analysene var signifikante. Multippel regresjonsanalyse kunne forklare 37,4% av variasjonen i elevenes selvrapporterte psykiske plager. Resultatene fra regresjonsanalysene viste videre at elevenes selvrapporterte psykiske plager har en sterk sammenheng med trivsel i skolen. Moderasjonsanalysen av beskyttelsesfaktoren skoletrivsel, viste at denne sammenhengen var signifikant høyere for jenter, ved at skoletrivsel påvirker jentenes selvrapporterte psykiske plager 28% mer enn guttenes selvrapporterte psykiske plager. Videre viste regresjonsanalyse at risikofaktoren skolepress har en moderat sammenheng med elevenes selvrapporterte psykiske plager. Moderasjonsanalysen av risikofaktoren skolepress viste at kjønn delvis moderer forholdet mellom skolepress og selvrapporterte psykiske plager, ved at sammenhengen var noe større for jentenes psykiske plager enn for guttenes psykiske plager. Resultater fra samlet regresjonsanalyse viste at lærer-elevrelasjoner hadde en direkte, men svak sammenheng med elevenes selvrapporterte psykiske plager. Mediasjonsanalysen viste derimot at forholdet mellom lærer-elevrelasjon og psykiske plager ble delvis mediert av elevenes skoletrivsel. Funnene fra studiens analyser bekrefter dermed at forebyggende arbeid mot elevenes psykiske plager er svært meningsfullt på mellomtrinnet. Samtidig kan det konkluderes med flere praktiske implikasjoner for hvordan skolen som arena konkret bør arbeide med forebyggende psykisk helsearbeid. I fremtidig skolepraksis oppfordres lærere til å anerkjenne sin sentrale rolle i elevenes skoletrivsel, for å kunne påvirke elevenes psykiske helse. Lærerens forebyggende arbeid bør fokusere på økt skoletrivsel og minske opplevd skolepress for alle elever på mellomtrinnet. Dette forebyggende arbeidet bør rettes spesielt mot jenter, da beskyttelses- og risikofaktoren ser ut til å ha større påvirkning på jentenes psykiske plager, enn på guttenes psykiske plager. Studiens resultater argumenterer dermed i favør av et fokus på jenter på mellomtrinnets skoletrivsel og opplevde skolepress. Disse resultatene kan ha viktige implikasjoner for, og ses i sammenheng med, den kontinuerlige økningen av psykiske plager blant tenåringsjenter gjennom ungdomsårene. | nob |