«Et verktøy jeg har som ikke alle andre har» : En interaksjonell sosiolingvistisk undersøkelse av opplevd flerdialektisme

Abstract

Gjennom å anlegge en interaksjonell sosiokulturell tilnærming og et emisk og fenomenologisk perspektiv på innsamlede data, undersøker jeg hvordan det oppleves å være bruker av flere enn én dialekt, også kalt flerdialektisme. Studien søker å svare på disse tre følgende spørsmål: 1) Hvordan oppleves det å være flerdialektal? 2) Hvordan oppleves forholdet mellom språk og identitet(er) hos flerdialektale? og 3) I hvilken grad og på hvilke måter kan holdninger til bruk av dialekter i Norge i dag bidra til bedre å forstå flerdialektales erfaringer og opplevelser med egen språkbruk? Analysen baserer seg på innsamlet data fra et primærutvalg à 4 flerdialektale deltakere og et sekundærutvalg à 679 respondenter. Data er samlet inn gjennom kvalitativ metode, i form av en gruppesamtale, og kvantitativ metode, i form av elektronisk spørreskjema. De fire deltakerne og deres opplevelser er i fokus, og opplevelsene deres ses i lys av hva respondentene i sekundærutvalget har svart på spørreskjemaet. Blant de viktigste funnene er at trender som nivellering av dialekter, som skjer i både Norge og andre steder i Europa, oppleves som uønsket hos alle de fire deltakerne. De ønsker å holde dialektene sine atskilt fra hverandre for å unngå at de blir blandet eller nivellert. Tre av dem uttrykker samtidig at vekslingen mellom dialekter foregår nokså ubevisst, da de gjerne ikke blir oppmerksomme på egen dialektveksling før i etterkant. De har refleksjoner om hvordan forholdet mellom språk og identitet oppleves for dem, og det å uttrykke identitet(er) spiller en viktig rolle for deres valg av dialekt i interaksjoner. De flerdialektale deltakerne opplever også at de blir ilagt karakteristikker eller egenskaper, som del av sin hverdag. Disse karakteristikkene er koblet til språklige og sosiale stereotypier gjennom en nasjonalromantisk språkideologisk forståelsesmåte, som innebærer et en-til-en-forhold mellom språk og identitet. Parallelt med denne forståelsesmåten lever forestillingen om Norge som et dialektparadis. Svarene fra respondentene i sekundærutvalget bidrar til å bedre forstå hvordan disse forståelsesmåtene kan bli følt og opplevd av flerdialektale, ved at respondentenes svar synliggjør hvordan språkideologier kommer til uttrykk i hverdagslig praksis. De flerdialektale deltakerne benytter sin flerdialektisme som et verktøy til å justere, forhandle, utfordre og styre tilskrevne karakteristikker. Studiet av affekt, følelser og opplevelser er viktig for mennesker med tanke på språk og språkvalg, og jeg argumenterer for at dette bør trekkes inn ytterligere i studiet av språk og identitet(er), både i flerspråklighetsforskningen og i dialektologien.

By combining interactional and sociocultural linguistics with an emic and phenomenological approach, this paper strives for a better understanding of how it is experienced to be a user of more than one dialect, so-called multi-dialectism. The study seeks to answer the following three research questions: 1) How is being a multidialectal individual experienced? 2) How is the relation between language and identity (identities) experienced by multidialectal individuals? and 3) To what extent and in what ways can dialect attitudes in Norway today contribute to a better understanding of experienced multi-dialectism? The analysis is based on collected data from a selection of 4 multidialectal participants and a selection of 679 respondents. Data is collected by applying the qualitative method of a group conversation, and the quantitative method of electronic questionnaires. Among the most important findings is that trends such as levelling of dialects, in which we find occurring in both Norway and elsewhere in Europe, is unwanted by the four participants when it comes to their own language practices. The four participants desire to keep their dialects separate from each other to avoid them being mixed or levelled. Three of them express that the alternation between dialects takes place unconsciously, as they often do not become aware of their own code-switching until after the fact. They have reflections on how the relation between language and identity is experienced by them, and expressing identity plays a significant role in their choice of dialect in interactions. The multi-dialectal participants experience attributed characteristics as part of their linguistic everyday lives. The characteristics are linked to linguistic and social stereotypes through a national romantic language ideological way of understanding, which implies a oneto-one- relationship between language and identity. In parallel with this understanding, the notion of Norway as a dialect paradise lives on. The respondents in the second selection’s answers contribute to a better understanding of how these language ideological understandings can be felt and experienced by multi-dialectals, as they make visible how these understandings are expressed in everyday practice. The participants use their multidialectism as a tool to adjust, negotiate, challenge and manage attributed characteristics. The study of affect, emotions and experiences is important for people in terms of language and language choice, and I argue that this should be further incorporated into the study of language and identity (identities), both in multilingualism research and in dialectology.