| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en arkitekturhistorisk analyse og undersøkelse av Geir Grungs arkitektoniske bidrag til vannkraftutbyggingen i Røldal og Suldal mellom 1961 og 1968, med hovedvekt på portalbygningene på Nesflaten og i Røldal. Oppgaven henter perspektiver fra industri- teknologi- og idéhistorie for å bidra til nye forståelser av Grungs industrielle arkitektur, og særlig vannkraftsarkitekturen. Med dette har oppgaven som et av flere mål å bidra til økt kunnskap om og forskning på etterkrigstidens industrielle arkitektur, som utgjør en stor del av bygningsmassen fra perioden, men som er lite kritisk og historisk undersøkt. Oppgavens teoretiske og idé- og historiske grunnlag belegges i det første kapitlet. Kapittel to gjør rede for vannkraftverket som arkitektonisk byggeoppgave, og hvordan Grungs rolle i utbyggingen av Røldal-Suldal Kraft A/S skiller seg fra denne. Utbyggingen ses i lys av en storstilt industriell modernisering av Norge etter andre verdenskrig, basert på tilgangen til, og utbyggingen av, vannkraft. Gjennom tegnemateriale og korrespondanse viser jeg at Grung har fått stor formal frihet ved de to portalbygningene på Nesflaten og i Røldal, samtidig som han arbeidet i et tett samarbeid og parallelt med ingeniører. Gjennom flere installasjoner opptrer han her i krysningspunktet mellom ingeniør og arkitekt. Kapittel 3 ser arbeidene Grung gjorde for Røldal-Suldal Kraft i lys av øvrige industrielle arbeider han har gjort i for- og etterkant. Gjennom flere primær- og sekundærkilder viser jeg at han her vektlegger økonomiske, sosiale og estetiske forhold, samt at han har en sterk på arkitekturens fornying i samarbeid med industrien og nye teknologier. De to siste kapitlene utgjør verkanalysen av de to portalbygningene. Kapittel 4 undersøker ulike estetiske aspekter ved portalbygningene i samspillet mellom ingeniørkunst og arkitektonisk effekt. Her plasserer jeg Grung i møtepunktet mellom kunst og teknikk. Kapittel 5 undersøker forholdet til landskapet i kraftverksarkitekturen Grung tegnet for utbyggingen i flere skalaer, fra den helhetlige effekten og funksjonen av vannkraftens konstruksjoner i landskapet til hvordan denne fremstilles i Grungs egne fotografier fra utbyggingen. Dette kapitlet viser at Grung har et flersidig forhold til naturen, og at alle arbeidene han utførte for vannkraftutbyggingen utgjør en helhetlig effekt, hvor arkitektur, teknologi og infrastruktur skaper et nytt, teknologisk landskap. Samlet forteller oppgaven en historie om forholdet mellom arkitektur, teknologi, fremskritt og menneskets kontroll over naturkreftene i etterkrigstidens Norge. | nob |