| dc.description.abstract | I kjølvannet av abbed Joachim av Fiores eskatologiske verk mot slutten av 1100-tallet, blomstret apokalyptiske profetier opp i seinmiddelalderen, før de igjen fikk et nytt oppsving i renessansen, og da særlig i Roma og Firenze. En profeti som ble mye trykt i Italia under renessansen, er Prophetia di sancta Brigida, et apokalyptisk dikt som gir seg ut for å være skrevet av den hellige Birgitta av Sverige. Denne oppgava er en idéhistorisk analyse av dette diktet, med håp om komme nærmere en forståelse av profetiens funksjon i samtida. Dette gjøres gjennom en undersøkelse av viktige kontekster for teksten, en bokhistorisk undersøkelse, og en analyse av diktets innhold, med fokus på det kjønnsmetaforiske, kombinasjonen av det klassiske og det kristne, det apokalyptiske, det muntlige språket, og hva slags handlinger teksten kan sies å oppfordre til. Denne oppgava viser hvordan den kaotiske tida under de italienske krigene skapte grobunn for den type profeti som teksten er et eksempel på, og hvordan appellen antakelig ble kraftig forsterket ved å benytte seg av den hellige Birgittas autoritet. Undersøkelsene av diktets materialitet bidrar også til å vise at dette var en tekst som kunne nå et bredt publikum. Gjennom nærlesning av diktet framstår en rik og sammensatt tekst, med flere mulige betydningslag. | nob |