| dc.description.abstract | Den 5. oktober 1810 publiserte musikkselskapet Det musicalske Lyceum en konsertannonse i avisen Christiania Intelligentssedler. Lyceet ble etablert på bakgrunn av et stort engasjement fra handelspatrisiatet og borgere som var oppdatert på de sosiale samværsformene og trendene fra kontinentet, i en periode der Christiania og Norge ble sett på som periferien av Europa. Lyceets formelle lover tok form i 1813 med utgivelsen av førsteutgaven av lovteksten Love for det musikalske Lyceum i Christiania, oprettet den 27 September 1810. En oppdatert lovtekst ble siden utgitt i 1827. Gjennom en undersøkelse av lyceet og dets lover, og sammenligning med andre europeiske musikkselskapers lovtekster, er det tydelig hvordan lyceet inngikk i en større europeisk musikkselskapstradisjon. Sirkulasjonen av ideer om musikkselskapsmodeller, ideer om abonnement og medlemskrav, skriving av lovtekster og musikkaktørenes reising til og fra byen Christiania er med på å underbygge denne påvirkningen. I oppgaven redegjør jeg for at lyceets lovtekst har vært gjenstand for demokratisering fra første lovtekst til siste utgave, og hvordan dette kan sees i perspektiv med samfunnsendringene i Christiania. Veldedighet var et viktig formål for musikkselskapene i Europa, og samfunnsengasjementet i sivilsamfunnet bidro til å styrke medlemmenes identitet som patriotiske borgere. Samtidig som medlemskapet i det europeiske nettverket og fellesskapet formet deres identiteter, fungerte det ekskluderende for de som ikke kunne delta. Utestengelsen skjedde på bakgrunn av borgerstatus, eiendom, sosial stilling, nettverk og smak. Ved å analysere lyceets lovtekster og medlemmenes identitet gjennom et idéhistorisk blikk, forankret i utvalgte teoretiske innfallsvinkler, bidrar denne oppgaven med å gi et innblikk i bakgrunnen til Det musicalske Lyceum, og sammenligning mot liknende europeiske musikkselskaper på bakgrunn av intertekstuelle koblinger. | nob |