Ernæringsoppfølging til hjemmeboende eldre

Abstract

Sammendrag: Bakgrunn: Underernæring hos eldre er utfordrende og komplekst og er assosiert med alvorlig funksjonssvikt. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, men til tross for føringene er underernæring, samt årsakene til ernæringsrelaterte problemer dårlig identifisert. Ernæringsoppfølging må baseres på en systematisk vurdering som har fokus på sentrale faktorer som bidrar å identifisere sentrale faktorer som kan forebygge ernæringssvikt hos eldre. Det er viktig med god dokumentasjon for å overvåke og evaluere relevante tiltak, men dagens dokumentasjonspraksis relatert til ernæring har behov for økt fokus. Primærhelsetjenesten står overfor utfordringer knyttet til mangel på ensartet og systematisk kommunikasjon, som omfatter journalført dokumentasjon, det som blir verbalt artikulert og terminologiene som brukes Hensikt: Hensikten med denne studien var å identifisere ulike faktorer som kan være årsaken til mangelfull dokumentasjon og påfølgende sviktende ernæringsoppfølging. Hensikten var også å identifisere faglige og organisatoriske tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten på dokumentasjon knyttet til ernæringsoppfølging hos hjemmeboende eldre. Metode: En litteraturstudie som tar utgangspunkt i eksisterende forskningslitteratur om dokumentasjonspraksis knyttet til ernæringsarbeid. Et systematisk litteratursøk ble gjennomført og de utvalgte artiklene ble tematisk analysert etter Braun & Clarke sin metode. Resultat: Dokumentasjonen relatert til ernæring ble ansett som mangelfull og ustrukturert. I den grad ernæringskartlegginger ble utført ga dokumentasjonen lite føringer for videre behandling. Manglende kunnskap om ernæring og rutiner ga få forutsetninger for å kunne utføre ernæringsarbeid i tråd med nasjonale anbefalinger. Årsakene til sviktende ernæringsoppfølging var sammensatte og ble påvirket av både organisatoriske rammer og sykepleierens egne barrierer. Konklusjon: Det var et gap mellom anbefalt og faktisk ernæringspraksis. Ernæringsarbeidet ble basert på ansattes kliniske vurderinger. Utførelsen av god ernæringspraksis ble utfordret av manglende kunnskap og rutiner, komplekse journalsystemer og et stadig større krav til effektivitet. Ledelsesforankring viste seg å være en viktig forutsetning for å tilrettelegge for viktige tiltak som kan øke kvaliteten på dokumentasjonen og følgelig ernæringsoppfølgingen som gis til hjemmeboende eldre.

Abstract: Background: Malnutrition in the elderly is challenging and complex and is associated with severe dysfunction. The Norwegian Directorate of Health has published national professional guidelines for the prevention and treatment of malnutrition, but despite the guidelines, malnutrition and the causes of nutrition-related problems are poorly identified. Nutritional follow-up must be based on a systematic assessment that focuses on key factors that help to identify key factors that can prevent malnutrition in the elderly. Sufficient documentation is important for monitoring and relevant measures, but current documentation practice related to nutrition needs increased focus. The primary health care service faces challenges related to the lack of uniform and systematic communication, which includes recorded documentation, what is verbally articulated, and the terminology used Objective: The purpose of this study was to identify various factors that may be the cause of inadequate documentation and failing nutritional follow-up. The purpose was also to identify professional and organizational measures that can contribute to increasing the quality of documentation related to nutritional follow-up in elderly people living at home. Method: A literature review based on existing research literature on documentation practices related to nutrition work. A systematic literature search was conducted, and the selected articles were thematically analyzed thematically according to Braun & Clarke's method. Result: The documentation related to nutrition was considered deficient and unstructured. To the extent that nutritional surveys were performed, the documentation provided little guidance for further treatment. Lack of knowledge about nutrition and routines provided few prerequisites for being able to perform nutrition work in line with national recommendations. The reasons for failing nutritional follow-up were complex and were influenced by both the organizational framework and the nurse's own barriers. Conclusion: There was a gap between recommended and actual nutritional practices. The nutrition work was based on employees' clinical assessments. The implementation of good nutritional practice was challenged by a lack of knowledge and routines, complex medical record systems and an ever-increasing demand for efficiency. Management anchoring was an important prerequisite for facilitating important measures that could increase the quality of the documentation and consequently the nutritional follow-up that is given to elderly people living at home.