| dc.description.abstract | Sammendrag Dette er en minnehistorisk studie av tre kystkvinnemonumenter fra perioden 1992 til 2005, Fiskarkona i Svolvær, Klippfiskkjerringa i Kristiansund og Ishavskjerringa i Brandal. Disse skulpturene er tre av elleve kystkvinneskulpturer som er etablert i perioden 1991 til 2018. Oppgaven behandler hvem som tok initiativ til å reise minnesteder over kystens kvinner i form av kystkvinneskulpturer, hvordan og hvorfor dette ble gjort og hvilke kunnskapsmessige og andre utfordringer dette bød på. Oppgaven søker å finne svar på hva disse minnepolitiske initiativene kan fortelle om kvinners plass i det offentlige minnet i Norge. Undersøkelsene mine viser at initiativet til skulpturene i Svolvær og Brandal kom fra privatpersoner, i Kristiansund fra en organisasjon, og initiativtakerne sto for alt – fra å skaffe finansiering til å engasjere billedkunstner. For Fiskarkonas del var det en heftig debatt knyttet til utformingen av monumentet, basert på hvilke minner som var om denne kategorien kvinner – var hun arbeidende ansvarsbonde, eller ventende, speidende etter sin fiskermann. Klippfiskkjerringa var del av et byjubileum og ble brukt i merkevarebyggingen av byen, men var ikke å finne i verken den skrevne nærings- eller byhistorien. Ishavskjerringa står utenfor museet i Brandal, og analysen viser at innenfor polarfeltet dominerer de maskuline helte-fortellingene, og kvinnene står bokstavelig talt utenfor. Kvinnehistorikerne som hadde arbeidet med å skaffe kvinnene en plass i historien fra 1970-tallet, de politiske strømningene i kjølvannet av kvinnetiåret 1975–1985 og de etablerte, aktive kvinnebevegelsene som bidro til oppmerksomhet om bortgjemte og glemte kvinneliv, er bakteppet. Historieskriving, politikk og aktivisme inspirerte bredt og ligger blant de viktige årsakene til monumentetableringene. Analysene mine viser at kvinnene ikke har noe selvsagt plass i det kollektive minnet – kvinner har måttet kjempe seg til et rom og kjempe for å bli sett og anerkjent. Men i de 30 årene som har gått siden disse minnepolitiske initiativene først ble tatt, har det vært en politisk og historiefaglig utvikling som gjør at grunnen var beredt, og tiden var moden for å gi kvinnene en plass. | nob |