| dc.description.abstract | Bærekraftig utvikling har stått på den globale agendaen siden 1987, men det var først rundt 2015 interessen for bærekraft skjøt fart i samfunnet, og det førte til at «alle» virksomheter skulle bli bærekraftige. Bærekraft handler om å skape en global vekst og utjevning mellom folk og nasjoner, uten å forvalte jordens ressurser ekstraktivt. Dermed kan de også komme fremtidens generasjoner til gode. En bærekraftig vekst skal også bidra til å skape ny kunnskap, bedre levevilkårene, sørge for like rettigheter og muligheter, for å kunne bekjempe de alvorlige utfordringene verden står overfor, ikke bare klima og miljø. Det handler i bunn og grunn om å se verdens utfordringer i en synergi, som må løses i interaksjon med hverandre. Derfor utviklet FN 17 interagerende bærekraftsmål i 2015. Hvordan påvirker dette norske virksomheter? Hvordan begrunner de bærekraftige omstillinger og tiltak? Og hvilke implikasjoner har bærekraftstiltakene for virksomhetene? For å finne svar på dette har vi valgt å se på flere forskjellige organisasjonsfelt for å kunne forstå de ulike begrunnelsene, basert på rammebetingelsene virksomhetene har, plasseringer i verdikjeder, reguleringer og press. Vi kunne valgt et spesifikt organisasjonsfelt som avgrensing på studien, men det ville ikke gitt en helhetlig forståelse for virksomhetenes bærekraftige omstillinger, implikasjonene det har, og utfordringer som kommer i kjølvannet av bærekraftige tiltak. Med bakgrunn i dette har studien fått følgende problemstilling som fundament: Hvordan begrunner store virksomheter bærekraftige omstillinger, og hva er implikasjonene av bærekraftige tiltak? Vi har antatt tre dimensjoner som er mulige begrunnelser for hvorfor virksomheter blir bærekraftige; Omdømme, reguleringer og press og idealisme. Det vi har funnet gjennom studien er et mangefasettert svar, basert på organisasjonsfeltet virksomheten befinner seg i. Virksomheter institusjonaliseres i de organisasjonsfeltene de tilhører, derfor har vi valgt å benytte nyinstitusjonell teori og institusjonell logikk som fundament, for å analysere virksomhetenes begrunnelser for bærekraftige omstillinger. Den nyinstitusjonelle teorien betrakter livene våre som sosialt konstruerte fakta, og presenterer forklaringer på hva institusjonalisering er, og hvordan den foregår. Virksomheter er avhengig av legitimitet, og omgivelsenes aksept for å kunne overleve. I tillegg må de forstås og undersøkes som en del av omgivelsene de har den operative virksomheten i, kalt for organisasjonsfelt. Virksomheter kan ha ulike organisasjonsformer, men når organisasjonsfeltet er veletablert, observeres det likevelen større likhet mellom virksomhetenes organisasjonsformer, og strategiske og konseptuelle valg. Dette uttrykkes i konseptet isomorfisme. Nyinstitusjonell teori fungerer best til å forklare forhold på makronivå. For å kunne undersøke nærmere på mikro- og mesonivå, har vi valgt å komplementere nyinstitusjonell teori med institusjonell logikk. Institusjonell logikk setter aktørene i en sosial kontekst, og teorien tilfører individene agens til å ta egne valg, selv om de tilhører institusjonaliserte system. Familie, trossamfunn, idrettslag og stat, er eksempler på systemer hvor det eksisterer en orden, også kalt logikk. Logikken er systemets delte forståelse av hvilke mål som er viktige, og hvordan de skal følges for å oppnås. Gjennom studiens analyse av dybdeintervjuer, litteratur og relevante dokumenter, har vi funnet at konkurranseevne og legitimitet er viktige begrunnelser for å bli bærekraftig, og at det er lite som tyder på at en bærekraftig omstilling primært gjennomføres for å skape et bedre omdømme. Noen virksomheter vil synliggjøre hva de gjør innenfor bærekraft, for å ivareta legitimiteten, men også for å være en pådriver til bærekraftige omstillinger hos andre. Press og reguleringer er også viktige drivere for virksomhetene, men det er også virksomheter som ønsker flere reguleringer for å sørge for like konkurransevilkår, eksempelvis i anbudskonkurranser. Vi har også funnet at flere av virksomhetene ønsker å bli bærekraftige med bakgrunn i idealisme, og sørge for at vi tar vare på Jorden. At vi forvalter ressursene bærekraftig og behandler hverandre på en god måte. Virksomhetene operasjonaliserer bærekraftsarbeidet på forskjellige måter, men en gjennomgående tone er at en bærekraftig omstilling bør være forankret hos ledelsen for å lykkes med omstillingen. Noen virksomheter har ingen bærekraftsansvarlige, andre har knyttet bærekraft opp i andre fagområder, mens noen har dedikerte bærekraftsansvarlige. En viktig faktor som synes å fremskynde prosessen med bærekraftige omstillinger er EUs green deal, hvor de har videreutviklet bærekraftsmålene til kvantifiserbare ESG-mål (Environmental, Social and Governance). EU har som mål å bli klimanøytral innen 2050, og et viktig prinsipp for EU er å påvirke en bærekraftig utvikling gjennom finansielle virkemidler, og krav om ESG- rapportering for virksomheter som oppfyller kriterier innenfor antall ansatte, balansesum og inntjening. | nob |