| dc.description.abstract | Om selvmord i ungdomslitteraturen undersøker hvordan selvmord tematiseres i skjønnlitteraturen for ungdom i tidsrommet 2011–2021. Selvmord er den største helsetrusselen mot ungdom i dag, og myndighetene løfter frem skolen som en viktig aktør i Handlingsplan for forebygging av selvmord. I oppgaven diskuteres etiske dilemma og problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med fremstillinger av selvmord i bøker beregnet på ungdom, ikke minst når selvmord formidles som løsningen på hovedpersonens vanskelige livssituasjon. Undersøkelsen bygger på en kvantitativ studie av 14 romaner for å avdekke hvilke mønstre som går igjen: Hvem tar livet av seg, hvor, hvordan og hvorfor, kombinert med en kvalitativ analyse av sentrale innholdselementer. Analysen og diskusjonen perspektiveres med statistikk, selvmordsforskning og barne- og ungdomslitteraturforskning, særlig Joseph A. Appleyards teori om lesing og forskjellige leseroller. Utvalgets selvmordere er i hovedsak voksne kvinner. Overvekten av voksne kvinnelige personer som tar sitt eget liv skiller seg fra virkelighetens tall, som viser at flest selvmord – nesten to tredjedeler – begås av menn. Bøkene inneholder få eksplisitte skildringer av selvmordene som begås. Vi får oppgitt dødsmetode, men knapt noen detaljer. I Om selvmord i ungdomslitteraturen diskuteres de mest inngående beskrivelsene, både i forbindelse med etiske problemstillinger og hvordan de kan brukes i undervisningssammenheng. Ett av funnene i den kvantitative undersøkelsen viser at romanene med de mest positive avslutningene paradoksalt handler om en ung person som tar livet av seg. Romanene som undersøkes, inneholder nok av vanskelige og mørke tema i tillegg til selvmord – dysfunksjonelle familieforhold, utenforskap, mobbing, alkoholisme og mishandling. Brukt i klasserommet kan de bidra til å fjerne tabuer og gi elever erfaringer som kan ruste dem for livet. Å diskutere problemene til litterære personer gjør det mulig å ta opp vanskelige forhold som elever sliter med, på en indirekte og dermed mindre «farlig», stedfortredende, måte. Men undervisningsoppleggene må forberedes nøye, og læreren må kjenne sine elever og ta høyde for reaksjoner som kan komme. De mest realistiske romanene anbefales som best egnet i klasserommet. Det er også de mest realistiske bøkene som ungdom ifølge forskningen foretrekker. | nob |