Fra måling til læring? En casestudie av en klasses opplevelse av karakterfritt semester i norsk i videregående skole

Abstract

Karaktersetting har vært – og er – et mye debattert tema i norsk skolepolitikk, og det er ideologiske motsetninger i spørsmålet om hvilken rolle karakterer skal ha i opplæringen. De siste årene har stadig flere skoler testet ut ulike ordninger for å nedtone bruken av karakterer, og noen skoler har kuttet karakterer på underveisvurderinger helt. Dette er tema for denne masteroppgaven, hvor jeg utforsker problemstillingen: «Hvordan opplever en lærer og elevene karakterfritt semester i norskfaget i videregående skole?». Det er foreløpig lite forskning om karakterfrihet både i internasjonal og norsk sammenheng. Denne studiens unike bidrag til forskningsfeltet er at den går i dybden på både elevenes og lærerens opplevelse av karakterfriheten innenfor rammen av ett og samme klasserom. Dette gjør det mulig å sammenligne deres opplevelse av denne vurderingsordningen. Datagrunnlaget består av 20 semi-strukturerte intervjuer gjennomført i to runder av ti elever, ett lærerintervju, samt 4,5 timer med klasseromsobservasjon. All data er analysert ved hjelp av en tematisk innholdsanalyse (Braun og Clarke, 2006). Denne resulterte i de overordnede temaene «motivasjon og innsats», «lærer-elev-relasjonen», «stress og karakterpress og «læring og tilbakemeldingspraksis». Oppsummert uttrykte både læreren og elevene en positiv opplevelse av karakterfritt semester, men i større grad hos læreren enn elevene. Elevenes opplevelse var mer sammensatt, og de pekte på flere sider ved ordningen som også var problematiske. Det første hovedfunnet i studien at karakterfriheten påvirket elevenes innsats, men de var delt i hvorvidt det fremmet eller hemmet innsatsen. Det andre hovedfunnet er at karakterfriheten bidro til å legge til rette for forhold som er gunstige for elevenes læring i norskfaget, gjennom mer aktivt arbeid med tilbakemeldinger, mer differensiert undervisning og bedre lærer-elev-relasjoner. Det tredje hovedfunnet er at overgangen til et karakterløst vurderingsspråk ble oppfattet som en utfordring av både elevene og læreren. Det fjerde og siste hovedfunnet er at forhold utenfor klasserommet vanskeliggjorde overgangen til den «karakterløse kulturen» som læreren ønsket å fremme.

Grading has been – and is – a frequently debated topic in Norwegian school policy, and there are ideological disputes regarding the question of what role grades should play in education. In recent years, an increasing number of schools have tried out different practices to downplay the use of grades, and some schools have removed grades on mid-term assessments entirely. This is the topic of this master’s thesis, where I explore the research question: «How does a teacher and the students experience a grade-free semester in the Norwegian subject in upper secondary school? ». There is currently little research about gradeless assessment practices both internationally and in Norway. This study’s unique contribution to the field of research in the Norwegian context, is that it combines the perspectives of both the students and their teachers' experience of a gradeless semester. This makes it possible to compare how they experience this assessment practice. The data material consists of a total of 20 semi-structured interviews of ten students conducted in two rounds, one teacher interview, and 4,5 hours of classroom observation. All data was analyzed using a thematic analysis (Braun and Clarke, 2006). This resulted in the overarching themes: «motivation and effort», «the teacher-student-relationship», «stress and grade related pressure» and «learning and feedback practice». In summary, both the teacher and the students expressed a positive experience of the gradefree semester, but the teacher to a greater extent than the students. The students' experience was more complex, and they pointed out several aspects that were also problematic. The first main finding of this study is that gradeless assessments influenced students' efforts, but they were divided on whether it promoted or hampered efforts. The second main finding is that gradeless assessments helped facilitate conditions that are favorable for students' learning in the Norwegian subject through more active work with feedback, more differentiated teaching, and better teacher-student relationships. The third main finding is that the transition to a gradeless assessment language was perceived as a challenge by both the students and the teacher. The fourth and final main finding is that conditions outside the classroom made the transition to the «gradeless culture» in which the teacher wanted to promote, more challenging.