Hvor trykker den høyreekstreme skoen? En kvalitativ rammestudie av ti-årsmarkeringen for 22. juli

Abstract

Ti-årsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli 2011 satte søkelys på den felles norske forståelsen av angrepene og de ideologiske kreftene som stod bak. Sentralt i den offentlige debatten stod spørsmålet om hvor i det politiske landskapet ansvaret lå for å hanskes med høyreekstremismen. Denne masteroppgaven tar for seg en liten del av debatten ved å undersøke hvilke tolkningsrammer om det særskilte ansvaret den norske venstre- og høyresiden anvendte i møte med hverandre. Studien består av en kvalitativ rammeanalyse av 30 meningsinnlegg fra politikere, kommentatorer og samfunnspersoner publisert i norske medier. Studien identifiserer én ramme for venstresiden, ansvarsrammen, og én ramme for høyresiden, forsvarsrammen. Felles for de begge er at de ser på høyreekstremisme som et problem som må løses. Ulikt for dem er hvor dette ansvaret ligger. Funnene viser at ansvarsrammen peker på den politiske høyresiden som særlig ansvarlig på bakgrunn av deres innvandringskritiske politikk og splittende retorikk, mens forsvarsrammen argumenterer for at de blir feilaktig stilt til veggs og svartmalt når samholdet burde stå sterkest. Videre undersøker studien populistiske trekk ved FrPs retorikk slik de kommer frem i forsvarsrammen, hvor flere funn kan antyde at partiet har fortsatt sin populistiske tradisjon.

The ten-year anniversary of the terror attacks on the 22nd of July 2011 shed light on the mutual Norwegian understanding of the attacks and the ideological forces behind them. Central to the public debate was the question of where the responsibility lay in the political landscape for dealing with right-wing extremism. This master's thesis addresses a small part of the debate by examining the framing used by the Norwegian political left and right when opposing each other. The study consists of a qualitative framing analysis of 30 opinion pieces from politicians, commentators and members of society published in the Norwegian media. The study identifies one frame for the left, the responsibility frame, and one frame for the right, the defense frame. What they both have in common is that they see right-wing extremism as a problem that must be solved. However, they differ in where this responsibility lies. The findings show that the responsibility frame points to the political right as particularly responsible based on their immigration-critical policies and divisive rhetoric, while the defense frame argues that they are wrongly pushed against the wall and painted black when cohesion should be strongest. Furthermore, the study examines populist features of the Norwegian Progress Party’s (FrP) rhetoric as they appear in the defense frame, where several findings may indicate that the party maintains its populist tradition.