| dc.description.abstract | Denne oppgaven fremstiller og analyserer hinduers forhold til døden og etterlivet og deres praktisering av dødsritualer i Norge. Hinduismen omfatter et stort mangfold av religiøse trosforestillinger og ritualer som praktiseres av over en milliard mennesker i de fleste land i verden, inkludert Norge. Hit har hinduer kommet siden slutten av 1960-tallet som arbeidsmigranter, mens et stort antall flyktninger har fått oppholdstillatelse etter borgerkrigen i Sri Lanka som pågikk fra 1983 til 2009. Materialet i oppgaven er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer av en gruppe hinduer i Oslo og omegn, både hinduer som har emigrert fra India til Norge og hinduer som er født og oppvokst her. På grunn av Covid-19 epidemien har jeg kun utført et begrenset feltarbeid i hindutempelene Hindu Sanatan Mandir i Drammen og Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad. Her har jeg deltatt i festivaler og observert ritualer. Oppgaven dokumenterer og diskuterer dødsforestillinger og dødsritualer i hovedsak basert på tradisjoner fra delstaten Punjab i Nord-India. Ved bruk av forskningslitteratur som omhandler trosforestillinger og praksis rundt dødsritualer i Nord-India og forskning på hvordan disse er videreført i diaspora, etablerer jeg en kontekst for min fremstilling og analyse av forestillinger og praksis i den norske diasporaen. Oppgavens hovedformål er å besvare forskningsspørsmålet: Hva tenker hinduer i Oslo og omegn om døden og etterlivet og hvordan utføres de hinduiske dødsritualene? Jeg er spesielt interessert i å vise kontinuitet og endring i utførelsen av dødsritualene i Norge. For mange hinduer i Oslo og omegn er religiøse forestillinger og ritualer dels blitt vedlikeholdt relativt uendret, mens andre har blitt forenklet og forkortet som følge av påvirkning fra den norske majoritetskulturen. Oppgaven tar for seg norske hinduers emiske perspektiv, de hevder selv at forestillinger om døden og meningen bak ritualene er vedlikeholdt i Norge. Hvordan norske hinduer oppfatter begrepene samsara (gjenfødselssyklusen), den sykliske prosessen fra en hindu dør til gjenfødsel gjennom transmigrasjon av sjelen, karma (handling), troen på at gode intensjonelle handlinger fører til en god gjenfødsel og dårlige handlinger fører til en dårlig gjenfødsel og moksha (frelse), troen på evig frelse og frigjørelse fra gjenfødselssyklusen, vil bli redegjort for og diskutert. Gjennom anvendelse av teoretiske innfallsvinkler som Arnold van Genneps teori om overgangsritualer, Victor Turners teori om liminalfasen, Mary Douglas’ teori om renhet og urenhet og Jonathan Z. Smiths teori om ritualenes plassering, vil denne oppgaven sette ritualene i system og forsøke å gi analytiske forklaringer. | nob |