| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyseres i hovedsak to sakprosabøker for barn og unge som tar for seg klimatematikk: Før øya synker (2018) av Teresa Grøtan og Hva er greia med klima? (2019) av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl. Bøkene er en del av FNs bærekraftsbibliotek, som er et sett med leselister og aktiviteter tilknyttet hvert av FNs bærekraftsmål. De nevnte bøkene står på leselista for bærekraftsmål 13: «Alle land må jobbe sammen for å stoppe klimaendringer». Oppgaven kommer også inn på en diskusjon om de andre sakprosabøkene på leselita. Med utgangspunkt i Ulrich Becks teori om risikosamfunnet undersøker oppgaven hvordan bøkene fremstiller risikoscenarioer og barn og unges rolle i disse. Videre diskuteres konsekvensene fremstillingene kan ha for barn og unges aktørskap. Oppgaven utfordrer en vanlig antagelse om at barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen må ha et økosentrisk fokus for å ha positive, økologiske effekter. Analysen er basert på et teoretisk rammeverk som setter menneskets, mer spesifikt barnets, perspektiver i sentrum. Risikoteori blir anvendt for å få innsikt i bøkenes forståelse av veien videre til et bærekraftig samfunn, og barn og unges muligheter til å påvirke denne veien. Videre anvendes barnelitteraturteori for å undersøke maktdynamikken mellom voksne og barn i bøkene, og om barn blir oppfordret til å utfordre de ikke-bærekraftige systemene som i stor grad er skapt av de eldre generasjonene. Oppgaven tar sikte på å bidra i en diskusjon om hva slags aktørskap det er rom for, og kan være rom for, i klimalitteraturen for barn. Analysen viser at bøkene oppmuntrer til barn og unges aktørskap på mange måter, men også at bøkene har noen begrensninger. Bøkene forstår barn og unge som aktive og engasjerte, og som noen som har mulighet til å påvirke klimasaken. De viser at det er nyttig å handle, men viser i noe mindre grad hvordan unge kan påvirke. Bøkenes visualisering av risiko gjør det mulig å se at våre handlinger har reelle utfall, men tydelige distinksjoner mellom ønskede og uønskede fremtider kan gjøre det vanskelig å se hvordan man bør håndtere scenarioer som ikke passer verken med et apokalyptisk eller et harmonisk verdensbilde. Bøkene forholder seg i liten grad til interne uenigheter blant alle dem som vil handle positivt for miljøet. Bøkene ruster ikke leserne til å ta stilling til politiske uenigheter, eller til dilemmaer knyttet til for eksempel teknologiutvikling. Ved å være seg bøkenes begrensninger bevisst, kan man kanskje bidra til bedre diskusjoner om bøkene i relasjon til FNs bærekraftsmål. | nob |