Den flytende, fosseske fortellerteknikken. En analyse av Jon Fosses Det andre namnet

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å vise hvordan Jon Fosse, ved bruk av ulike narratologiske grep, skaper en flytende fortellerteknikk i Det andre namnet (2019). Dette gjøres gjennom en analyse av verket, hvor det teoretiske apparatet i stor grad baserer seg på Gérard Genettes narratologibegreper. Analysen viser effekten av fortellingens rekkefølge og frekvens, altså hvordan historien fremlegges av fortelleren Asle. Videre blir bevegelse som motiv gjennomgått og studert. Det samme kapittelet tematiserer maleriet og hvordan dette tar opp i seg samtidigheten hovedpersonen befinner seg i. Den siste delen av analysen omhandler identiteten til personene, og hvordan personlighetene henger sammen og flyter i hverandre. Et hovedfunn er at den fossekse fortellerteknikken i Det andre namnet i hovedsak skapes av lange tilbakeblikk og deres tidsutstrekning, som kalles amplityde. Det er uvisst hvilken fortelling som skal behandles som hovedfortelling i tekstpartiene som har brudd i kronologien, og frekvensformene er med på å forsterke denne effekten. Oppgaven avrundes med å oppsummere funnene fra analysen og trekke frem de narratologiske grepene som særlig skaper det flytende. Et avsluttende poeng er at det kan tenkes at Fosses prosjekt er å skildre virkeligheten slik den utspiller seg for de fleste av. Av dette skapes det en flytende fortellerteknikk hvor det ikke er et klart skille mellom fortid og nåtid for hovedpersonen Asle.