| dc.description.abstract | Yahya Hassan (1995-2020) var en slagkraftig og kontroversiell dikter. YAHYA HASSAN 2 (2019) ble utgitt et halvt år før Hassans død. Diktene tar innover seg den mangefasetterte posisjonen Hassan hadde i det danske samfunnet. Boken kan leses som et oppgjør med samfunnet, ghettoen, de intellektuelle og staten, og er utformet som en forsvarstale. Jeg vil i oppgaven trekke inn sentrale æresforskere som Julian Pitt-Rivers, Arnved Nedkvitne, Robert L. Oprisko, Frank Henderson Stewart og Unni Wikan. Æresteorien vil belyse problemstillingen: Hvordan kan man lese YAHYA HASSAN 2 (2019) som et æresprosjekt, og hvilke forestillinger om ære kommer til uttrykk gjennom det lyriske subjekt? I oppgaven vil jeg bruke Thorstein Norheims metodologiske grunnlag, til å bygge videre på ære i lyrikkform. Lyrikken som æresprosjekt undersøkes med utgangspunkt i Jonathan Cullers lyrikkteori. Gjennom narrative og lyriske tilnærminger undersøker jeg hvordan Jeg konkluderer med at det er mulig å lese «YAHYA HASSAN 2» som et æresprosjekt, både som lyrisk opprør og æresdiktning. Gjennom oppgaven trer spesifikke med tilhørende æreskoder fram. Disse stedene representerer to æresgrupper: hovedstaden og ghettoen. Stedene har to motstridende æreskoder, som setter det lyriske subjekt i et krysspress. Krysspresset fører til tap av personlig ære, som bidrar til at subjektet gjør et rebelsk opprør. Deretter framlegger subjektet en privat æreskode i form av metaforen «penn og pistol». I sin helhet står også diktsamlingen «YAHYA HASSAN 2» som et selvstendig opprør. Gjennom intertekstualitet skrives verket seg inn i Skandinavisk litteraturtradisjon, og gjennom ærestematikken tar verket opp en norrøn tradisjon i form av æresdiktning. Utformingen og æresprosjektet i verket kan leses som et opprør mot både lyriske tradisjoner og skandinavisk æresforestilling. | nob |