| dc.description.abstract | Kan en gå fra å være pasient med schizofreni til å bli psykolog med doktorgrad? Arnhild Lauveng viser at dette er mulig i sine selvbiografier I morgen var jeg alltid en løve (2005) og Unyttig som en rose (2008). Denne masteroppgaven handler om hvordan hun gikk fra å være syk pasient med avmakt til å opparbeide seg agens og autoritet som frisk psykolog, og hvordan hun ved dette kunne bli en suksessfull forfatter. Problemstillingen for dette prosjektet er: Hvilke språklige lag finnes i Arnhild Lauvengs selvbiografier I morgen var jeg alltid en løve og Unyttig som en rose, og hvordan kan disse knyttes til makt? Problemstillingen vil bli besvart som følge av en kvalitativ analyse av språket i selvbiografiene, og en diskusjon av Lauvengs makt i lys dem. Tilnærmingen til prosjektet er preget av et bredt og tekstheteronomt syn på litteratur og tekstarbeid. Med selvbiografier som utgangspunkt praktiseres et utvidet litteraturbegrep, som også inkluderer sakprosa. Oppgaven demonstrerer hvor mye vi kan få ut av å studere selvbiografier i en større kontekst, ved å se utover tekstene i bøkene og plassere dem innen litterære tradisjoner, i kulturhistorisk sammenheng og se dem opp mot dynamiske maktstrukturer. Selv om tilnærmingen i prosjektet er tekstekstern, er den også tekstnær i analysen av språket. I tillegg trekkes det linjer fra forhold utenfor selvbiografiene til tekstene som er skrevet på, om og i bøkene. Tilnærmingen til teori er eklektisk. Sentralt i forbindelse med analysen av språket er innsikt hentet fra statsviter Øivind Bratbergs (2017) utlegning om diskursanalyse. I diskusjonen av Lauvengs makt, brukes begreper som kulturell kapital og symbolsk makt, hentet fra sosiologen Pierre Bourdieu (1986, 1996), og begrepet produktiv makt, hentet fra statsviterne Michael Barnett og Raymond Duvall (2005). Symbolsk og produktiv makt er abstrakte maktformer, som gjør dem mer utfordrende å legge merke til. Denne typen makt er likevel viktig å kunne identifisere, fordi den som innehar makten – i dette tilfellet Lauveng – kan være med og forme vårt bilde av verden og dens systemer, hendelser og personer. Analysen av bøkene avdekker fire språklige lag: et litterært, et faglig, et «berøvet og bedrøvet» og et hverdagslig språklag. Språklagene utgjør det vi kan kalle en blandingsdiskurs. Gjennom besvarelsen kommer det frem hvordan nettopp blandingsdiskursen, det sammensatte språket i bøkene, gjør Lauvengs selvbiografier slagkraftige. Blandingsdiskursen gir henne derved også mulighet og makt til å påvirke andre med sin virkelighetsforståelse og historiene som formidles i I morgen var jeg alltid en løve og Unyttig som en rose. | nob |