Når kvinnen betraktes gjennom mannens blikk. En resepsjonsanalyse av Karl Ove Knausgårds Om våren (2016) og Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn (2019)

Abstract

Ved utgangen av 2021 ble virkelighetslitteraturen erklært for død og begravet av en journalist i en innflytelsesrik norsk kulturavis. Han mente fenomenet var blitt automatisert og samtalen utdatert. Sentrale aktører i våre naboland ytret på samme tidspunkt det motsatte og ønsket seg mer moraldebatt på kultursidene. Dilemmaene forsvinner ikke selv om den litterære tradisjonen blir rutine blant aktører på litteraturfeltet. Når kvinnen betraktes gjennom mannens blikk undersøker den norske og svenske resepsjonen av to virkelighetslitterære bøker: til sammen 42 anmeldelser av Karl Ove Knausgårds Om våren (2016) og Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn (2019). Knausgård er kjent for å ha skrevet mye om Boström Knausgårds liv og sykdomsforløp i sine romaner. Han har dermed lagt premisser for hvordan hun blir oppfattet av andre. I Oktoberbarn skriver Boström Knausgård om seg selv og familielivet. Ut ifra anmeldertekstene undersøkes det hvordan kritikere reagerer først på Knausgårds beskrivelser av virkelige hendelser fra Boström Knausgårds sykdomsforløp, og hvordan Om våren så påvirker mottakelsen av Oktoberbarn. Begreper som dobbelkontrakt og biografisk irreversibilitet blir da påtrengende. Prosjektets hovedanliggende er å undersøke hvordan den kvinnelige forfatterens selvbiografiske roman blir mottatt når hun tidligere har vært levende modell for en annen forfatter. Hvordan spiller utgivelsestidspunktet inn, for ikke å snakke om kjønn og ekteskapsrelasjonen? En tosidig analyse ligger til grunn for arbeidet. For det første en kvantitativ kartlegging bestående av flere variabler – blant annet for å avdekke hvor mye spalteplass kritikerne vier til forskjellige temaer i bøkene, og hvor mye de skriver om forfatternes ekspartner. For det andre en kvalitativ analyse av diskurser og retorikk som anmelderne benytter i sin argumentasjon. Hvilke mønstre går igjen, hvilke forskjeller finnes i mottakelsen av de to bøkene, og hva skrives det ikke om? Analysen avdekker blant annet at Knausgårds bøker har lagt sterke føringer for hvordan Boström Knausgård mottas. Kritikerne leser Boström som om hun var Knausgårds romankarakter «Linda».