Abstract
Ettersom skjønnlitteratur er en stor del av engelskundervisningen i Norge, er det både betydelig og interessant å studere hvilke tekster elevene leser i engelskfagsklasserom. Tidligere forskning har funnet at valget av forfattere som leses i engelskfaget i Norge hovedsakelig er opptatt av mannlige forfattere fra Anglo-America (Brevik & Lyngstad, 2020). Basert på skjønnlitterær litteraturs plass i engelskfaget, og tidligere forskning, tar denne masteroppgaven sikte på å diskutere og svare på: I hvilken grad skaper de skjønnlitterære tekstene i engelsktimene i seks ungdomsskoler et miljø for representasjons for elevene? For å besvare dette overordnede forskningsspørsmålet har jeg brukt metoden videoobservasjon, samt systematisering og koding av notater av videomaterialet, ved å se på datamaterialet som har blitt samlet inn gjennom LISE-prosjektet. Datamaterialet består av 65 videoopptak. Mine funn viste at av 65 klasseromstimer ble 33 av dem brukt til å jobbe med autentiske skjønnlitterære tekster, der alle seks skolene brukte før, under og etter leseaktiviteter. Dessuten viste funnene at det var flere tekster skrevet av mannlige forfattere enn kvinnelige forfattere, men det ble brukt mer tid på kvinnelige forfattere enn mannlige forfattere. Det var bare to av de 19 forfatterne som var fargede, og bare fire av de 21 tekstene kunne beskrives som å ha spesifiserte fargede hovedpersoner. Implikasjoner av denne masteroppgaven innebærer anerkjennelse av den nye læreplanen og dens krav om mangfold og inkludering (UDIR, 2017). Ved å se disse funnene i lys av teori og tidligere forskning angående feminisme og multikulturalisme, samt representasjon av ulike kulturer for å utvikle interkulturell kompetanse, diskuterer denne masteroppgaven viktigheten av bred og mangfoldige representasjoner både i den litterære kanonen og i tekstene som leses i engelskfagsklasserommet. Disse funnene og diskusjonen i denne masteroppgaven antyder at det må være mer mangfold i valg av både forfatter og tekster som leses i engelskfaget for å skape et miljø der studentene kan føle og se at representasjon betyr noe.