Livene som ikke lot seg sørge. En undersøkelse av Jonas Gardells romantrilogi Torka aldrig tårar utan handskar som et vitnesbyrd om homofil sorg, sorgbarhet og død

Abstract

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av Jonas Gardells romantrilogi Torka aldrig tårar utan handskar (2012; 2013; 2013). Gjennom en tematisk nærlesning søker denne oppgaven å besvare hvordan romantrilogien kan leses som et vitnesbyrd om homofil sorg, sorgbarhet og død under AIDS-epidemien i Stockholm på 1980-og 1990-tallet. Sorgbarhet som teoretisk og analytisk begrep fremligger som et overodnet perspektiv for oppgavens to analysedeler. Den første analysedelen er en tematisk analyse av hvordan det homofile livet, representert ved hovedkarakterene Rasmus og Benjamin, fremstilles som et uverdig liv det ikke er mulig å sørge. Dette undersøkes i lys av hvordan pårørende forholder seg til følgende tre aspekter: (1) hovedkarakterenes seksuelle legning, (2) Rasmus HIV-diagnose og (3) Rasmus død. På bakgrunn av dette føres analysen videre til en undersøkelse av hvilke betingelser som ligger til grunn for å kunne sørge eller ikke sørge tapet av et homofilt liv, samt å oppnå anerkjennelse og legitimering av sorgen som følger det å miste en kjæreste. I arbeidet med å undersøke dette anvendes Judith Butlers politiske og filosofiske teori knyttet til sorgbarhet (grievability). Oppgavens andre analysedel er en analyse av Benjamin som vitne og vitnesbyrdet som sjanger. Med utgangspunkt i hovedkarakteren Benjamin sin overlevelse undersøkes hans forutsetninger og muligheter til å bære frem et vitnesbyrd på vegne av seg selv, sin avdøde kjæreste og sine døde venner. Dernest undersøkes det hvorvidt trilogien, som en fiksjonstekst, kan leses og forstås som et vitnesbyrd, samt hvordan forfatteren og fortelleren kan forstås som bærere av vitnesbyrdet om homofil sorg, sorgbarhet og død. I denne sammenhengen belyses også vitnesbyrdet som litterær sjanger ved hjelp av relevant sjangerteori, representert ved Dori Laub, Shoshana Felman og Poul Behrendt.