Kjønnsroller i deobandi praksis

Abstract

Sammendrag Det er et stort religiøst mangfold i Oslo og hele 58 muslimske organisasjoner fikk offentlig støtte i Oslo. Av disse var det fem store moskeer som fikk offentlig støtte og de fleste er i Grønland og Gamlebyen. I dette religiøse mangfoldet er det ifølge en undersøkelse gjort av NRK fra tre år tilbake 70% av norske moskeer, inkludert ICC har ingen kvinner i styret. En rapport om dette forholdet fra 2021 av Nora Stene har nyansert dette bildet og har sagt at nivåene for å utøve myndighet i ICC har flere lag og at makten ikke er sentrert kun i et styre dominert av menn. I en slik kontekst er formålet med oppgaven å studere kjønnsroller i deobandi praksis gjennom studie av bønnen i ICC Oslos lærebøker. Jeg bruker Durkheims religionsdefinisjon som er at religionen reflekterer det samfunnet dyrker som det hellige. Jeg nyanserer min forståelse av religionen underveis i oppgaven med å beskrive den livsverdenen religionen skaper i en akademisk kontekst. Den livsverdenen som blir beskrevet i deobandi-ideologien rammer jeg inn i en sosial konstruksjon for å skape en avstand mellom meg selv og den livsverdenen deobandi-ideologien presenterte i oppgaven. Måten jeg gjorde det og som til slutt ledet til at jeg kom frem til mine funn var å innta et innside perspektiv. Grunnen til dette er at jeg ville forstå den livsverdenen som lærebøkene presenterer på en nøytral måte fra deres perspektiv. For å plassere lærebøkene i en større kontekst studerte jeg også ICCs Facebook side. Jeg brukte hermeneutisk tolkning for å gjøre dette. Med utgangspunkt i dette beskrev jeg Koranens betydning som en viktig kilde til deobandiidentiteten. Jeg konsentrerte meg om å beskrive den livsverdenen Koranen skaper for deobandiene (ICC). I mitt forsøk på å analysere den rituelle bønnen delte jeg analysen min på to nivåer. Det ene var et kjønnsnøytralt perspektiv og det andre var et kjønnet perspektiv. I den forbindelse har det vært viktig for meg å presentere kjønn i konteksten av deobandi-ideologien. Måten jeg har gjort det på er å presentere kjønnsrollefordelingen side om side med spørsmålet om legitim makten i deobandi-tolkningen av Koranen. Min forståelse av maktutøvelse er basert på det forfatterne mener er legitim autoritet for dem. Dette gjorde jeg ved å både studere Koranens og ḥadiṯens autoritet måten forfatterne forholdte seg. Mine funn viser at deobandi-ideologien forklarer sitt tradisjonelle komplementære kjønnsideal på bakgrunn av Koranen og ḥadiṯ. I praksis viser disse bøkene dette i den rituelle bønnen. VI Lærebøkenes vektlegging av bønnen i denne konteksten betyr at den er for dem limet som opprettholder deobandi-identiteten. Bønnepraksisen i lærebøkene er presentert i form av en instruksjonsmanual i måten barnet skal gjennomføre bønnen. Presentasjonen av begravelsesbønnen og den sosiale konteksten rundt den viser tydelig måten lærebøkene vektlegger kjønnsforskjellene. Det som skiller denne forskningen, sammenlignet med andre forskninger om ICC er at jeg er den eneste som har studert ICCs lærebøker.