| dc.description.abstract | Med fagfornyelsen har kritisk tilnærming til tekst blitt en sentral del av undervisningen i skolen, særlig i norskfaget. Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan et utvalg Vgs-elever vurderte og brukte kilder fra nettet. Tidligere forskning har vist at dette er noe mange elever har utfordringer med å beherske (Foldvik, 2015, s. 91; Egeberg et al., 2012, s. 111-112; Jensen et al., 2019, s. 15). Til tross for at det finnes prosjekter som har undersøkt hvordan elever bruker kilder, vil jeg argumentere for at det fremdeles er behov for mer forskning i feltet. Det er spesielt relevant i disse dager, der vi er omringet av potensielle falske nyheter om koronavaksinen og situasjonen i Ukraina. Derfor ønsket jeg å ta en grundig titt i hvordan elever vurderte kilder fra nettet, gjennom å besvare problemstillingen «hva legger elever vekt på når de leser, vurderer og bruker kilder fra nettet?». Problemstillingen besvares gjennom både kvalitativ og kvantitativ metode. 19 elever svarte på spørreskjemaet, mens fire elever stilte opp til intervju. Funnene fra min studie samsvarer med det tidligere forskning har konkludert med: det er behov for mer og bedre undervisning i kildebruk og kildekritikk. Elevene fra min studie sliter klart og tydelig med å vurdere avsenderne kritisk. De bruker lite tid til å lese om avsenderne, og dermed får de ikke med seg avsendernes sanne intensjoner bak publiseringen av teksten. I tillegg er elevene opptatt av hvorvidt deres oppfatning samsvarer med tekstens argumenter – dette er med på styrke eller svekke avsendernes troverdighet. Tekstenes layout er også en viktig faktor i elevenes øyne. Dersom informasjonen er presentert på en ryddig og strukturert måte, øker det troverdigheten til avsenderen. Vi ser med andre ord at norske elever sin vurdering av kilder ikke har bedret seg i løpet av de siste årene. Det er behov for undervisning i hvordan elevene kan avgjøre hvorvidt informasjonen de møter på nettet er troverdig eller ikke. | nob |