Hide metadata

dc.contributor.authorLunder, Øyvind
dc.date.accessioned2022-09-09T22:02:19Z
dc.date.available2022-09-09T22:02:19Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.citationLunder, Øyvind. Å rekalibrere selvforståelsen – Kjærlighet, kjønn og fortelling i Geir Gulliksens Historie om et ekteskap (2015). Master thesis, University of Oslo, 2022
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/96447
dc.description.abstractOppgaven tar for seg kjærlighetstematikken i Geir Gulliksens roman Historie om et ekteskap (2015) under problemstillingen: Hvordan utfordres forestillinger om kjærlighet i Geir Gulliksens Historie om et ekteskap (2015)? Jeg drøfter problemstillingen ved å undersøke tre motiver: et forelskelsesmotiv, et bruddmotiv og et mannsrollemotiv. I oppgavens andre kapittel gjør jeg rede for forelskelsesmotivet og på hvilke måter det kommer til uttrykk i romanen. Jeg finner at hovedpersonen Jon, i tråd med Alain Badious beskrivelser av kjærlighet som hendelse, skildrer både sin egen og kona Timmys forelskelser som konstituerende av et nytt perspektiv på verden. Forelskelsen innebærer en dreining av perspektivet og et brudd med den man var før man ble forelsket. I oppgavens tredje kapittel redegjør jeg for bruddmotivet i romanen. Jeg leser Jon og Timmys forhold i lys av Anthony Giddens’ begrep «det rene forhold», før jeg problematiserer Jons frihetsbehov. Jon vil ha et åpent, refleksivt organisert forhold, men er blind for konas ønsker og behov. Jeg argumenterer for at Jon kan beskrives som narsissist i den forstand Richard Sennett beskriver, og at hans altomfattende frihetsbehov skyver Timmy ut av forholdet. I kapittel fire diskuterer jeg Gulliksens forståelse av mannsrollen ved å diskutere Historie om et ekteskap i lys av essayet «Se min kjole» (2010). I både romanene og essayistikken portretterer Gulliksen menn som vil bryte med det som er «vanlig», spesielt forestillingen om en mannlig emosjonell eiendomsrett og forestillingen om at menn ikke kan stå for husarbeid i hjemmet. Jeg presenterer hvordan mannsrollemotivet blir behandlet i Øystein Lønns Thranes metode (1993) og Karl Ove Knausgårds Min kamp (2009–2011), og jeg viser at mannsfigurene i alle de tre forfatterskapene kan betegnes som «kraftløse». Gulliksens mannsfigurer, i motsetning til mannsfigurene hos Lønn og Knausgård, omfavner de endrede kjønnsrollene. I femte kapittel trekker jeg sammen trådene fra oppgaven og oppsummerer hva romanen forteller oss om kjærlighet. Jon forsøker å bryte med forestillingen om det monogame ekteskapet ved å oppmuntre det åpne, seksuelt flytende forholdet, men forsøket hans feiler fordi kona ikke vil dra forsøket så langt som han selv vil. Avslutningsvis diskuterer jeg hvordan romanens fortellergrep og forbindelse til debatten om virkelighetslitteratur setter min forståelse av romanen i et nytt lys. Fordi forfatterens ekskone hevder seg utlevert i romanen, oppstår det etiske spørsmål en må forholde seg til ved lesninger av romanen.nob
dc.language.isonob
dc.subjectmannsrolle
dc.subjectkjønnsroller
dc.subjectGeir Gulliksen
dc.subjectkjærlighet
dc.subjectforelskelse
dc.subjectsenmodernitet
dc.subjectvirkelighetslitteratur
dc.titleÅ rekalibrere selvforståelsen – Kjærlighet, kjønn og fortelling i Geir Gulliksens Historie om et ekteskap (2015)nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2022-09-10T22:00:07Z
dc.creator.authorLunder, Øyvind
dc.identifier.urnURN:NBN:no-99003
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/96447/1/NOR4091-Lunder.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata