| dc.description.abstract | Dansk-kurdiske Sara Omars romaner Dødevaskeren (2017) og Skyggedanseren (2019) belyser en høyaktuell problemstilling i dagens samfunn: møtet mellom æreskulturer og moderne postæreskulturer. Denne oppgaven søker ved hjelp av nærlesing å undersøke ærens funksjon og effekt for identitetsutvikling i bøkene. Ære fremstår som overordnet perspektiv for oppgavens analyse som er strukturert i to analysedeler. Først vil Frmesk, hovedkarakterens personlige æresutvikling fra barn til voksen undersøkes gjennom å fokusere på de fire mest sentrale æresgruppene som kommer til uttrykk i bøkene. Dette inkluderer en tematisk analyse av gruppenes mest sentrale representanter. Andre del er en sjangeranalyse som tar for seg hvordan romanene har blitt lest som selvbiografiske vitnesbyrd og traumelitteratur, noe som viser seg i bøkenes resepsjon og forfatterintervjuer. Når det kommer til teori, vil jeg benytte æresteori av Robert L. Oprisko, Frank H. Stewart, James Bowman og Unni Wikan for å belyse både vestlige og ikke-vestlige aspekter ved ære. John Bowlbys tilknytningsteori vil brukes for å se hvordan Frmesks relasjoner påvirker hennes interne æresutvikling. Ved hjelp av Unni Langås, Ann E. Kaplan og Roger Luckhurst sine teorier om traumelitteratur, vil traumenes litterære uttrykksmåte belyses. Avslutningsvis vil jeg ved hjelp av sjangerteori fra Dori Laub, Shoshana Felman, Kalí Tal og Lisbeth Larsson utforske romanene som vitnesbyrd og trekke paralleller til Stefan Kjerkegaards teori om medialisert litteratur og uklare skiller mellom fakta og fiksjon. Min hypotese for oppgaven er at både forfatter og protagonist er feministiske rebeller som bryter med tradisjonelle æressamfunn. Dette gjør de for å skaffe seg frihet, status, integritet og personlig ære i et moderne postæressamfunn i den hensikt å bidra til varige, strukturelle endringer i makt- og æreskulturer. | nob |