| dc.description.abstract | Formålet med studien er å undersøke hvilken rolle litteraturen kan ha i arbeid med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i norskfaget. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), som ble innført fra høsten 2020, setter et tydelig fokus på de tverrfaglige temaene. Siden det er kort tid siden temaene ble innført, er demokrati og medborgerskap sin rolle i norskfagets litteraturundervisning et felt som er lite utforsket. Dette gjør følgende problemstilling interessant å undersøke: Hvordan reflekterer to norsklærere over litteraturens rolle i arbeid med demokrati og medborgerskap? For å belyse denne problemstillingen har jeg benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign. Forskningsdesignet består av observasjon av to læreres undervisning om demokrati og medborgerskap, med bruk av litteratur, og individuelle intervjuer med begge lærerne i etterkant. Studien viser at lærerne opplever demokrati og medborgerskap som grunnleggende i all norskundervisning, og at temaet ligger implisitt i norskfaget. Lærernes forståelse av det tverrfaglige temaet er i tråd med læreplanens beskrivelser, hvor tanken om at undervisningen skal bidra til å utvikle aktive medborgere, som er i stand til å delta i demokratiet, står sentralt. Samtidig er lærerne opptatt av å utvikle elever til å bli gode medborgere, som bryr seg om de andre rundt seg. Videre viser studien at litteraturundervisning kan ha et stort potensial i møte med demokrati og medborgerskap. Begge lærerne er opptatt av en tematisk tilnærming til litteraturen når de arbeider med det tverrfaglige temaet. En slik tilnærming kan være hensiktsmessig dersom litteraturen får være et mål i seg selv, og ikke blir gjort til et middel for å oppnå noe annet. En tematisk tilnærming kan også være hensiktsmessig for å sikre en helhetlig litteraturundervisning hvor både erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger blir ivaretatt. Studien viser i tillegg at lesing av litteratur, samt det å snakke sammen om det man har lest, kan bidra til å utvikle elevenes empati, og gi dem muntlige ferdigheter som forbereder dem på senere samfunnsdeltakelse. Lærerne er enige om at norskfaget i størst grad bidrar til opplæring for og gjennom demokratisk deltakelse, selv om det til tider også implisitt kan bidra til opplæring om demokratiet. Studien viser også at opplevelsen av å være en del av et fellesskap, hvor man får erfare tilhørighet og demokratiske praksiser, er sentralt for opplæringen av demokratiske medborgere. | nob |