| dc.description.abstract | Både forskere og LK20 peker på fagbegrepenes relevans for norskfaget og litteraturundervisningen. Likevel viser klasseromsforskning at mange elever bruker et hverdagsspråk når de diskuterer og skriver om skjønnlitteratur. Flere studier viser også at lærere kvir seg for å vektlegge analyse med fagbegreper, og at de ofte bruker erfaringsbaserte tilnærminger til tekstene. Disse spenningene mellom teori og praksis gjør det relevant å undersøke fagbegrepenes posisjon sett fra læreres perspektiv. Masteroppgaven søker å svare på problemstillingen: Hvordan reflekterer ni ungdomsskolelærere over fagbegrepers rolle i litteraturundervisningen? Jeg har konkretisert problemstillingen til fire forskningsspørsmål som dreier seg om hva lærerne anser som fagbegreper i litteraturundervisningen, hva de tenker er fagbegrepers potensial, hva de opplever som utfordrende med fagbegreper, og hvordan lærerne legger til rette for læring av disse begrepene. Datamaterialet som brukes for å besvare disse spørsmålene, er to fokusgruppeintervju, som ble gjennomført på to forskjellige skoler. Problemstillingen drøftes ved hjelp av tematisk analyse av intervjumaterialet, og funnene blir sett i lys av litteraturdidaktisk forskning, og teori om begrepsutvikling, diskurser, litterær kompetanse og leseutvikling. Studiens hovedfunn er at lærerne trekker frem en rekke fagbegreper, men at de særlig er opptatt av virkemidler, motiv og tema i litteraturundervisingen. Videre mener lærerne at det er flere fordeler med å bruke fagbegreper. Begrepene kan fungere som et metaspråk og analytisk støtte, og de kan ha overføringsverdi for videre utdanning og litterære samtaler i voksenlivet. Hovedutfordringene lærerne opplever, er at mange elever strever med fagbegreper fordi de mangler erfaring med lesing og analyse. I tillegg er det stor forskjell på elevenes erfaringer og mestring av fagbegreper innad i klassene. Lærerne synes også at fagbegrepene kan begrense leseopplevelsen og utforskingen av tekstene. Når det gjelder undervisning, legger lærerne til rette for tekstarbeid i fellesskap, samt aktiv og selvstendig øving på bruk av fagbegreper. Studien gir et innblikk i hvordan det oppleves for lærerne å måtte ta hensyn til elevenes forutsetninger og samtidig utfordre elevene faglig. Videre peker studien på et behov for å finne en balanse mellom erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger til skjønnlitteratur, der fagbegrepene kan brukes på en hensiktsmessig måte for elever på ungdomstrinnet. | nob |