| dc.description.abstract | Folkehelse og livsmestring (FoL) ble med LK20 innført som et tverrfaglig tema, som det også skal arbeides med innad i fagene der det er relevant. Læreplanen i norsk gir en beskrivelse av hva folkehelse og livsmestring handler om i norskfaget, men livsmestringsbegrepet oppfattes av enkelte som et uklart begrep uten et klart innhold. Videre finnes det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan FoL kan gjøres i skolen, og dermed etterlater et viktig aspekt ved skolens målsetting et fortolkningsrom der ulike definisjoner og forståelser legger føringer for implementeringen. På bakgrunn av dette har jeg i denne masteroppgaven undersøkt hvordan et utvalg norsklærere på ungdomstrinnet forstår og arbeider med livsmestring i norskfaget. Studien tar utgangspunkt i fire norsklæreres forståelse av og erfaringer med arbeid med livsmestring i norskfaget. Datamaterialet er innsamlet gjennom individuelle, semistrukturerte dybdeintervjuer fra høsten 2021, og har til hensikt å belyse min problemstilling for denne studien, som er følgende: Hvordan forstår og arbeider et utvalg norsklærere på ungdomstrinnet med livsmestring i norskfaglig kontekst? Hovedfunn fra oppgaven viser at norsklærerne forstår livsmestring som svært relevant i norskfaget. I norskfaglig sammenheng er de særlig opptatt av at faget kan bidra med grunnleggende ferdigheter som muntlighet, skriving og lesing, som de forstår som sentrale ferdigheter for livsmestring. Videre fremhever de at skjønnlitteratur kan fungere godt som en inngang til livsmestring, ved at man gjennom skjønnlitteraturen kan belyse og diskutere tematikk som er knyttet opp til livsmestring. I tillegg var de opptatt av at det kan utvikle elevenes evne til empati og bidra til deres identitetsutvikling. Lærernes forståelse kommer også til uttrykk i hvordan de arbeider med livsmestring praktisk i timene, som hovedsakelig var gjennom arbeid med skjønnlitteratur og arbeid med skriving. Et viktig funn er imidlertid at lærerne jobber indirekte og implisitt med livsmestring. Eksplisitte livsmestringsmål formidles ikke til elevene, og undervisningsoppleggene lærerne presenterte hadde også andre formål enn å kun tilnærme seg livsmestringstematikk. Lærernes skepsis til å jobbe direkte og eksplisitt med livsmestring skyldes delvis utfordringene lærerne ser med dette, som manglende kompetanse, en frykt for å gjøre undervisningen terapeutisk, at det kan være utfordrende for elevene å jobbe med sensitiv tematikk. Det skyldes også deres relativt åpne forståelse av hva livsmestring kan være i norskfaget, og de oppfatter livsmestring som noe som alltid har ligget der og vært viktig for dem, selv om begrepet er nytt med LK20. | nob |