Hvordan kan vi utvikle strategiske lesere? En kvalitativ studie av lesestrategiundervisning på 7.trinn

Abstract

I dagens tekstbaserte samfunn er leseforståelse en nødvendighet for å lykkes i videre studie- arbeids- og samfunnsliv, og det er derfor svært viktig at skolen utruster elevene med nødvendig lesekompetanse. Selv om lesing har vært en grunnleggende ferdighet i læreplanen siden 2006, men likevel kan det å undervise elever i lesing være utfordrende. Denne studien omhandler hvordan vi som lærere bør undervise elevene i strategisk bruk av lesestrategier. Problemstillingen for denne studien er: På hvilken måte kan lesestrategiundervisning i norskfaget på 7. trinn bidra til å øke elevers kunnskap om egen lesing, og i hvilken grad har elevene metakognitiv kunnskap om egen lesing? Tre forskningsspørsmål bidrar til å svare på problemstillingen. De handler om hvordan norskundervisningen kan legge til rette for strategiske tenkemåter, hvorvidt elevene opplever økt kunnskap om leseforståelse gjennom lesestrategiundervisningen, og hvilke typer lesestrategier elevene vurderer som nyttige. Det teoretiske rammeverket for denne studien er basert på forskning om lesing, lesemodeller og leseundervisning, med vekt på McLaughlin og Allens tretrinnsmodell der fokuset ligger på eksplisitt undervisning og elevmedvirkning. Jeg har benyttet meg av de kvalitative metodene observasjon og forskningsintervju for å besvare problemstillingen. Analysen viser at elevene foretrekker lesestrategier som ikke nødvendigvis fremmer leseforståelse, men at de har et noe utviklet metaspråk. Det er viktig at læreren har god kunnskap om hvilke strategier som er hensiktsmessige for elevenes leseforståelse forkant av undervisningen. Jeg vurderer det som hensiktsmessig å jobbe med eksplisitt undervisning for å fremme fokuset på strategisk lesing gjennom hele skoleløpet. Dette er med på å skape gode og strategiske lesere som har muligheten til å utvikle et metaspråk om egen leseprosess.