Demokratiets (fra)fall. Problemet med manglende fullføring av videregående opplæring forstått gjennom politiske dokumenter.

Abstract

Solberg-regjeringen fikk i juni 2021 gjennomslag i Stortinget for innføringen av en ny reform i skolen. Reformen, som går under navnet Fullføringsreformen, retter seg mot problematikken for manglende fullføring av videregående opplæring. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan en kjede av politiske dokumenter bidrar til å skape en forståelse av problemet med manglende fullføring som et problem som angår samfunnsøkonomiske hensyn til fortrengsel for konsekvenser av manglende demokratisk dannelse. Utgangspunktet for min analyse er kapittelet «Hvorfor trenger vi en fullføringsreform?» i Stortingsmeldingen fullføringsreformen - med åpne dører til verden og framtiden. Gjennom en analyse av hvordan Stortingsmeldingen inngår i et tekstsamspill med andre dokumenter har jeg forsøkt å redegjøre for den historiske utviklingen til forståelsen av problemet med manglende fullføring. Videre har jeg delt formålskapittelet opp i ulike betydningssegmenter som strukturerer tekstens meningsinnhold i makro- og mikrohandlinger, da for å få tilgang til en forståelse av hvilke konsekvenser av problemet med manglende fullføring som i teksten blir ansett som viktig på den ene siden, og mindre viktig på den andre. Analysen har avdekket at det er samfunnsøkonomiske hensyn som dominerer forståelsen av problemet med manglende fullføring i politiske dokumenter. I den konkrete Stortingsmeldingen ligger denne forståelsen i enkelte deler av teksten tilslørt bak en fremstilling av at økt fullføring vil bidra til å gi individet muligheten til å skape seg et godt liv. På tross av at dannelsesaspektet utgjør en viktig del av skolens samfunnsoppdrag, blir manglende dannelse i liten grad synliggjort som en konsekvens av manglende fullføring av videregående opplæring.