| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan samtaler ved praktisk arbeid kan være en læringsressurs for elevene i klasserommet/laben. Studien har brukt videodatamateriale fra forskningsprosjektet ”Linking Instruction in Science and Student Impact”, også kalt LISSI-prosjektet. Formålet til LISSI -prosjektet har vært å undersøke utforskende undervisning i naturfagstimene (Ødegaard, M., Kjærnsli, M., Karlsen, S., Kersting, M., Lunde, M., et al., 2021). Observasjonsmanualen utviklet av forskerne i LISSI-prosjektet ble benyttet som analyseverktøy i oppgaven min, og tok utgangspunkt i tre aktuelle kategorier som var: ”bruk av faglig språk”, ”faglig dybde” og ”klasseromssamtale”. I tillegg tok jeg utgangspunkt i Mercer’s (1996) forskning på tre ulike samtaleformer for å se hvilke som forekom mellom elevene i gruppesamtalen, og inkluderte helklassesamtalen mellom lærer-elev i en mindre grad. De tre ulike samtaleformene kategoriseres av Mercer (1996) som kumulativ, disputerende og utforskende. Studien har en kvalitativ tilnærming hvor jeg har analysert videodatamaterialer fra LISSI-prosjektet for å besvare problemstillingen min som er følgende: ”Hvordan kan samtaler ved praktisk arbeid være en læringsressurs i klasserommet”. Fra videodatamateriale har jeg tatt utgangspunkt i to forskjellige naturfagklasser hvor elevene arbeider praktisk gjennom å utføre forsøk om fenomenene kjemisk reaksjon og saltkrystaller. Praktisk arbeid har en fremtredende rolle i den nye læreplanen (LK20), og skal hjelpe elevene til å utvikle forståelse av naturfaglige fenomener ( Millar, 2004). Analysen av samtaleutdragene fra begge klassene viser at lærerne har en sentral rolle i elevenes gjennomføring av den praktiske aktiviteten, selv om de er delaktige i undervisningen. Resultatene viser at lærerne legger til rette for refleksjoner, samtaler og diskusjoner ved den praktiske aktiviteten som gir elevene mange muligheter til å koble egne observasjoner til faglige teorien i en større sammenheng. Lærerne benytter viktige grep som å stille spørsmål og oppfølgingsspørsmål som bidrar til at elevene kommer med faglige forklaringer, og danner klarere koblinger mellom observasjonene, hypotesene og resultatene fra forsøket til teorien, som funnene viser i studien min. | nob |