Hide metadata

dc.contributor.authorFriberg, Jens
dc.date.accessioned2022-09-08T22:03:51Z
dc.date.available2022-09-08T22:03:51Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.citationFriberg, Jens. Pensum: Å mestre livet. En kvalitativ studie av livsmestringsundervisning i samfunnskunnskap i videregående skole.. Master thesis, University of Oslo, 2022
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/96381
dc.description.abstractI dette masterprosjektet belyser jeg hvilke verdier og avgjørelser som ligger til grunn for livsmestringsundervisningen til et utvalg samfunnskunnskapslærere på videregående skole gjennom fire semi-strukturerte intervjuer. Så blir dette brutt ytterligere ned til hvilken identitetsforståelse informantene legger til grunn for sin undervisning, og hvordan livsmestring kan fungere i et dannende perspektiv. Tematisk analyse er brukt for å finne mønstre i datamaterialet, og studien benytter seg av innflytelsesrike identitetsteorier fra Charles Horton Cooley (1902), George Herbert Mead (1934) og Erving Goffman (1959) for å analysere denne identitetsforståelsen. I danningsøyemed er John Dewey, Paulo Freire og Wolfgang Klafki brukt som sentrale teoretikere. Funnene i denne oppgaven peker på hovedsakelig fire momenter; (1) at begrepet livsmestrings vide definisjon kan være en forutsetning for at lærere som arbeider på skoler tilknyttet vidt forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn kan sikre god undervisning; (2) at det er mulig å peke på forskjeller mellom hvilken identitetsforståelse informantene har ut fra skolens sosioøkonomiske bakgrunn; (3) at tegn på meritokratisering synes å være gjennomgående hos flere av informantene, men ikke er til stede i læreplansdiskursen; og (4) at informantene ikke opplever nevneverdig endring i sin livsmestringsundervisning, ettersom dette over lengre tid har vært en del av opplæringslovens formålsparagraf (Opplæringsloven, 1998, § 1-1). Ut fra dette kommer jeg til å argumentere for at livsmestringsbegrepet bør være vidt definert for å gi best forutsetninger til flest mulig lærere og at meritokratisering i større grad bør diskuteres i læreplanen. I tillegg er oppgavens formål å gi et spisset og konkret bidrag til hvordan forståelsen av begrepet livsmestring kan utvikle seg videre. Livsmestring er relativt ferskt i norsk læreplandiskurs, og empirien i denne studien kan med det være verdifull i den etablerende fasen av livsmestringsdidaktikken – et begrep jeg i denne studien argumenterer for at bør bli innført.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titlePensum: Å mestre livet. En kvalitativ studie av livsmestringsundervisning i samfunnskunnskap i videregående skole.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2022-09-09T22:01:28Z
dc.creator.authorFriberg, Jens
dc.identifier.urnURN:NBN:no-98907
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/96381/8/En-lille-masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata