Meningsmangfold i klasserommet - en studie av samfunnsfaglæreres opplevelser med og refleksjoner rundt karikaturtegninger og ytringsrom i klasserommet

Abstract

Ytringsfrihetens grenser blir til stadighet diskutert i samfunnet og klasserommet heller ikke er avskåret fra dette. Gjennom kvalitative dybdeintervju av lærere fra østlandsområdet har jeg ønsket å undersøke læreres opplevelser med kontroversielle tema og ytringsrom i klasserommet, med karikaturtegninger som eksempel. Problemstillingen er som følger: “Hvordan opplever et utvalg samfunnsfagslærere å tematisere Muhammed-karikaturer i kulturelt mangfoldige klasserom, og hvordan vurderer de elevenes ytringsrom i møte med dette og andre kontroversielle tema?” Herunder har jeg delt problemstillingen inn i tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan opplever lærerne å ta opp kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i undervisningen? 2) Hvordan reflekterer lærerne rundt Muhammed- karikaturenes plass i klasserommet? 3) Hva slags erfaringer har lærerne med å legge til rette for meningsmangfold i undervisningen, og hvordan vurderer de elevenes ytringsrom? Muhammed-karikaturene har blitt undersøkt fordi de har vist potensiale til å skape mye uro, i tillegg til at det er uenigheter hvorvidt de bør brukes i klasserommet. Lærerne velger dette selv, og tilbyr relevante perspektiver gjennom sin tette kobling på praksisfeltet. Studiens teoretiske rammer bygger på ulike forståelser av ytringsfrihet og demokrati, mangfold i sammenheng med demokratiske praksiser i klasserommet, i tillegg til kontroversielle spørsmål i utdanning. De mest sentrale funnene i undersøkelsen er at flertallet av lærerne beskriver takhøyden for å ta opp ulike tema i klasserommet som stor. Det beskrives likevel ulike hensyn som tas i møte med en mangfoldig elevsammensetning, som vitner om en balansering mellom å utfordre og sikre trygghet for elevene. Alle lærerne beskriver videre karikaturtegningene og karikaturstriden i seg selv som samfunnsfaglig relevant. To av lærerne ønsker å vise karikaturtegninger for elevene, mens to andre ønsker ikke å gjøre det, med ulike begrunnelser. Lærerne som viser tegningene vektlegger imidlertid et skjønn imøte med den pedagogiske verdien, som kan avhenge av både en adekvat innramming, i tillegg til en vurdering av de kontekstuelle betingelsene i klasserommet. Dette fremstår som viktig for å unngå brutte relasjoner. Et annet sentralt funn er hvordan lærerne opplever mange elever som selvbegrensende i meningsytring i møte med klasseromsdiskusjoner. Årsaker til dette beskrives som ulike klasseromsdynamikker, men også elever som angivelig er opptatt av å ikke fornærme eller krenke medelever.