Digital dømmekraft i samfunnsfaget – Elever og læreres forståelse av begrepet

Abstract

Denne oppgaven ser på hvordan begrepet digital dømmekraft forstås av fire elever fra niende trinn og to samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet, og forsøker å avduke hvorvidt det finnes noen forskjeller i deres forståelser og hva disse eventuelle forskjellene forstås å komme av. I både Kunnskapsløftet fra 2006 (KL06) og 2020 (KL20) har digitale ferdigheter vært i fokus, og utøving av digital dømmekraft blir nevnt som en del av de grunnleggende digitale ferdighetene. I KL20 har samfunnsfaget i tillegg fått et særlig ansvar for å utvikle elevenes digitale medborgerskap. Det er derimot noe uklart hvorvidt kompetansemålene i samfunnsfaget gjør et klart nok skille mellom grunnleggende digitale ferdigheter, digital dømmekraft og digitalt medborgerskap. Forskningslitteraturen rundt digital dømmekraft viser enighet om at digital dømmekraft og digitalt medborgerskap er mer enn kun digitale ferdigheter. De seks informantene som deltok i denne studien har blitt intervjuet hver for seg om deres forståelse av digital dømmekraft og hvorvidt deres forståelse av begrepet skiller seg fra hverandre. Svarene var analysert ved hjelp av tematisk analyse og sammenliknet med hverandre og opp mot tidligere forskning. En modell for hvordan kognitive egenskaper utvikles hos mennesker har også blitt brukt for å se på og sammenlikne informantenes svar. Studien finner at elevene i hovedsak forstår digital dømmekraft som oppførsel på nett. Elevene kobler også til kildekritikk i forståelsen av digital dømmekraft, men først etter at de blir spurt konkret om de ser en sammenheng mellom de to begrepene. Lærerne vektlegger i hovedsak kildekritikk og trygghet på nett i sine besvarelser, men er også innom oppførsel på digitale flater. Lærerne ser ut til å ha en generelt sett bredere forståelse av digital dømmekraft, mens elevene har en snevrere forståelse og fokuserer på ett spesifikt tema innenfor begrepet.